Kraniocervikal fleksjonstest | Svekkelse av cervikal motorisk kontroll

 Bevis antydet at underskudd i nakkemuskelstyrke, koordinasjon og utholdenhet er assosiert med nakkesmerter og hodepinepasienter - spesielt de med cervikogen hodepine. 

De Koning et al.(2008) gjennomførte en systematisk gjennomgang av de klinimetriske egenskapene til blant annet kraniocervikal fleksjonstesten, forkortet CCFT. De fant ICC-verdier på punkt sekstifem til punkt nittitre for intra-observatørens pålitelighet. En studie rapporterte verdier for inter-observatør-pålitelighet med en ICC på 0,54. Basert på disse inkonsistente resultatene er den kliniske verdien ganske svak. 

For å gjennomføre testen ligger pasienten i liggende skjevt liggende stilling med hodet i nøytral stilling. Linjen i ansiktet skal være horisontal. Den tømte biofeedback-enheten plasseres deretter bak nakken slik at den støter mot pasientens bakhode.
Blås opp mansjetten til et basistrykk på 20 mmHg.
Deretter utføres testen i to trinn.

Trinn 1

For stadium 1 blir pasienten bedt om å sakte utføre et hodenikk som om bakhodet gled oppover benken til de når en trykkøkning på 2 mmHg, altså fra 20 til 22 mmHg, og holde denne posisjonen i to til tre sekunder før de kan slappe av og gå tilbake til startposisjonen.
I tilfelle pasienten din har et apikalt pustemønster, utføres nikk ved utånding.
Gjenta denne prosessen for hvert trinn på 2 mmHg til du når 30 mmHg på biofeedback-enheten. Dette utgjør totalt 5 etapper.
Stadiet som pasienten er i stand til å oppnå og holde trykket i 2 til 3 sekunder med korrekt kraniocervikal fleksjon er basislinjemålet.

Under testen skal du observere følgende for å sikre at testen utføres riktig:
Analyser bevegelsen til hodenikken. Med hvert trinn bør det være en økende rotasjonsvinkel. Pasienter kan bruke mer av en hodeinntrekking eller løfting av hodet for å oppnå trykkøkning. Videre bør det være en minimal følbar aktivitet av sternocleidomastoidmusklene eller fremre scalene muskler frem til de siste 1 eller 2 stadiene av testen – hvis i det hele tatt.
Pasienten skal også kunne slappe av og gå tilbake til baselinetrykket på 20 mmHg mellom forsøkene.

Trinn 2

Trinn 2 utføres hvis pasienten er i stand til å oppnå trinn 1 av denne testen uten substitusjonsbevegelser.
I dette stadiet skal du teste den isometriske utholdenheten til de dype cervical flexors. Pasienten er i samme stilling som i stadium 1. Deretter utfører de hodenikken til det laveste nivået, altså 22 mmHg, og holder denne posisjonen i 10 sekunder. Hvis de er i stand til å utføre 3 ti-sekunders hold på det nivået, kan de fortsette til neste nivå, som igjen er 2 mmHg høyere. 

Du vil sjekke for de tidligere beskrevne kompensatoriske strategiene samt rykkighet under hold eller en reduksjon av trykk under den 10-sekunders isometriske sammentrekningen, noe som kan indikere svakhet eller tretthet av de dype cervical flexors. 

Dokumenter i evalueringen trykknivået som pasienten kan holde stabilt i gjentatte 10-sekunders hold med minimal overfladisk muskelaktivitet eller andre kompenserende strategier.

Andre vanlige tester for å vurdere for svekkelse av cervikal motorisk kontroll er:

• Klinisk cervikal ustabilitet
• Deep Neck Flexor Endurance Test / Test of Harris
• Cervical Extensor Endurance Test

21 AV DE MEST NYTTIGE ORTOPEDISKE TESTENE I KLINISK PRAKSIS

• • Navn *
• • E-post *

Δ

de Koning, CH, van den Heuvel, SP, Staal, JB, Smits-Engelsman, B., & Hendriks, EJ (2008). Klinimetrisk evaluering av metoder for å måle muskelfunksjon hos pasienter med uspesifikke nakkesmerter: en systematisk oversikt. BMC muskel- og skjelettlidelser ,9 (1), 1-9.

Jull, GA, O'leary, SP og Falla, DL (2008). Klinisk vurdering av de dype cervikale bøyemusklene: kraniocervikal bøyetest. Journal of manipulative and physiological therapeutics ,31 (7), 525-533.