Gjeldende hofteundersøkelsestester for femoroacetabulær impingement (FAI) eller hofteinstabilitet er passive tester utført av undersøkeren og kan ikke gjenskape aktivitetsrelaterte symptomer. Derfor har Ranawat et al. (2017 foreslo gåtesten for fotprogresjonsvinkelen. I deres diagnostiske studie ble testen evaluert sammen med FADIR-testen for FAI og FABER-testen for hoftelestabilitet og ga en sensitivitet på 61 % og spesifisitet på 56 % i vurderingen av FAI samt en sensitivitet på 67 % og spesifisitet på 70 % for hofteinstabilitet, som oversettes til ganske dårlige sannsynlighetsforhold, og det er grunnen til at inntil ytterligere validering skjer, tilskriver vi også en svak klinisk verdi for denne testen.

For å gjennomføre testen blir pasienten bedt om å gå som de vanligvis gjør det med en nøytral fotvinkel. Deretter instrueres pasienten til å utføre intern fotprogresjonsvinkelvandring, slik at benet roteres innvendig. Dette til omtrent 15° fra deres nøytrale gangart.

Dette etterfølges av påfølgende ekstern fotprogresjonsvinkelvandring.

Testen er positiv hvis smerte fremkalles med økt fotprogresjonsvinkel eller hvis baseline smerte forverres.

Denne dynamiske vurderingen tar sikte på å reprodusere eller forverre symptomer ved gangmanipulasjon. Ved å bruke FPAW modifiseres fotprogresjonen ved intern eller ekstern rotasjon, som oversettes til rettede krefter over hoften som modifiserer eller forverrer symptomene. Forankringen av hode-halsforbindelsen med intern rotasjon vil antagelig være knyttet til symptomatisk gang hos pasienter med FAI, som falt sammen med deres funn av en positiv intern FPAW i studiegruppen bekreftet å ha FAI-morfologi. Derimot viste pasienter med symptomatisk hoftinstabilitet en positiv test med ekstern FPAW, som kan reprodusere ustabilitet eller symptomer på underdekning.

21 AV DE MEST NYTTIGE ORTOPEDISKE TESTENE I KLINISK PRAKSIS

• • Navn *
• • E-post *

Δ