Hva er et konfidensintervall?

Gå til

Finn denne wikien på Physiotutors-plattformen Bli medlem

Lære

Hva er et konfidensintervall? | Statistikk

Et konfidensintervall er et verdiområde som brukes til å estimere en ukjent populasjonsparameter med et visst konfidensnivå. Det er en måte å uttrykke usikkerheten rundt et estimat av en populasjonsparameter, for eksempel gjennomsnittet.

For eksempel, i en studie som undersøker effektiviteten av en ny fysioterapibehandling for korsryggsmerter, kan forskerne samle inn data fra et utvalg pasienter og beregne gjennomsnittlig smertereduksjon for behandlingsgruppen. Et 95 % konfidensintervall for gjennomsnittlig smertereduksjon vil være et verdiområde der den sanne gjennomsnittlige smertereduksjonen i populasjonen forventes å falle med 95 % sannsynlighet. Dette betyr at hvis den samme studien utføres 100 ganger, vil omtrent 95 studier ha det sanne populasjonsgjennomsnittet innenfor deres 95 % konfidensintervall.

Et typisk eksempel vil være:

"Resultatene viser en gjennomsnittlig VAS-reduksjon i smerte etter fire uker på 2,3 (95 % KI 1,8 – 2,8)."

Konfidensintervallet beregnes basert på prøvestatistikken og ønsket konfidensnivå (vanligvis 95 % eller 99 %). Det er viktig å merke seg at et konfidensintervall ikke indikerer om nullhypotesen er sann eller usann, men det gir et intervall med verdier som sannsynligvis inkluderer den sanne populasjonsparameteren med et visst konfidensnivå.

Hva med bredden?

Et smalt konfidensintervall indikerer at utvalgsgjennomsnittet er et mer presist estimat av populasjonsgjennomsnittet, mens et bredt konfidensintervall indikerer at utvalgsgjennomsnittet er mindre presist. Generelt har større utvalgsstørrelser en tendens til å resultere i smalere konfidensintervall, og dermed mer presise estimater av populasjonsparametere.

Misoppfatninger

Det er viktig å merke seg at man ikke kan si at det er en 95% sjanse for at den sanne populasjonsgjennomsnittet ligger innenfor et gitt intervall for et bestemt papir. Det vil rett og slett være tilfelle, eller ikke. Men hvis denne studien gjentas et uendelig antall ganger, vil det sanne gjennomsnittet bli funnet innenfor de genererte intervallene 95 % av tiden.

CI-er vs P-verdier

Et konfidensintervall gir en rekke verdier for en populasjonsparameter (for eksempel gjennomsnittsforskjellen mellom to grupper) som er estimert fra et utvalg. Intervallet beregnes slik at hvis vi skulle gjenta studien flere ganger, ville en viss prosentandel av intervallene (bestemt av konfidensnivået, vanligvis 95%) inneholde den sanne populasjonsverdien.

I motsetning til dette er en p-verdi en sannsynlighet for at nullhypotesen (f.eks. ingen forskjell mellom grupper) er sann gitt utvalgsdataene og antakelsen om at nullhypotesen er riktig. En liten p-verdi (typisk mindre enn 0,05) brukes ofte for å forkaste nullhypotesen og antyde at det er bevis på forskjell mellom grupper.

Imidlertid gir p-verdien kun et binært svar på spørsmålet om nullhypotesen kan forkastes eller ikke. Den gir ingen informasjon om størrelsen eller presisjonen til effekten, eller hvor sannsynlig det er at det oppstår i en større populasjon. Det er her konfidensintervallet kan være mer nyttig. Ved å gi en rekke verdier for effekten, gir konfidensintervallet et klarere bilde av hvor mye behandlingen forventes å endre utfallet og hvor stor usikkerhet det er i det estimatet. I tillegg kan konfidensintervallet bidra til å unngå overtolkning av en signifikant p-verdi, da et statistisk signifikant resultat ikke nødvendigvis betyr at effekten er praktisk eller klinisk signifikant. Effektstørrelser kan hjelpe deg med å gjøre denne dommen.

Oppsummert gir et konfidensintervall et mer fullstendig og nyansert bilde av resultatene av en studie, mens en p-verdi kun gir et binært svar på spørsmålet om statistisk signifikans.