Ellen Vandyck
Forskningsleder
Personer med korsryggsmerter kommer ofte til fysioterapi. Mange av disse menneskene tror at ryggen deres er (eller har) blitt sårbar for skader. Media, familie og venner og tidligere erfaringer driver ofte disse misoppfatningene. Ryggraden er en solid struktur, og i motsetning til vanlig oppfatning skader det ikke å bøye den! Hvordan vi utdanner mennesker med korsryggsmerter er veldig viktig. Du vil imidlertid bli konfrontert med pasienter hvis lege fortalte dem om ikke å bøye ryggraden. Eller som fikk det rådet av en annen fysioterapeut. Måten vi, som helsepersonell, kommuniserer om korsryggsmerter er avgjørende. Ordlyden vår kan ha stor innvirkning på smerteopplevelsen og dens utvikling. Tenk på nocebo som et eksempel. Helsepersonell bør ideelt sett spre det samme budskapet om å bøye ryggraden til personer med korsryggsmerter. Denne studien målte holdningene og troen til helsepersonell fra forskjellige profesjoner angående sikkerheten ved å bøye seg med korsryggsmerter for å løfte en lett belastning.
Denne forskningsgjennomgangen dekker studieresultatene fra en tverrsnittsundersøkelse utført blant kvalifiserte fysioterapeuter, kvalifiserte allmennleger og studenter fra begge profesjoner. Undersøkelsen ble holdt i Belgia og Frankrike, men ble bare spredt til fransktalende personer.
Spørreskjemaet målte oppfatninger om sikkerheten til 8 forskjellige teknikker for å løfte en lett last fra gulvet.
De to viktigste spørsmålene som ble stilt var:
Videre ble kortversjonen av spørreskjemaet Back pain attitudes (Back-PAQ) fylt ut for å undersøke troen og holdningene til ryggsårbarhet, forholdet mellom ryggsmerter og skade, deltakelse i aktiviteter under ryggsmerter, psykologiske påvirkninger av ryggsmerter , og prognosen for ryggsmerter. Flere negative skårer indikerer mer signifikante misoppfatninger om korsryggsmerter.
Kvalifiserte fysioterapeuter, allmennleger og studenter fra begge profesjonene ble spurt om sikkerheten ved å bøye seg med korsryggsmerter. Spørreskjemaet ble spredt til studenter ved 21 fransk- og fransktalende belgiske fysioterapiskoler. Totalt svarte 417 fysioterapistudenter. 395 kvalifiserte fysioterapeuter fylte ut spørreskjemaet. De hadde i gjennomsnitt 7 års erfaring. De rapporterte å se 12 (+/- 10) pasienter med korsryggsmerter ukentlig. 108 allmennleger og 85 medisinstudenter fullførte spørreskjemaet. Allmennlegene rapporterte å se 7 (+/- 12) pasienter med korsryggsmerter per uke.
Med tanke på spørsmålet om hvilke bevegelsesstrategier som ble ansett som skadelige for asymptomatiske personer med en historie med korsryggsmerter, ble det i gjennomsnitt valgt ut 1,9 (+/- 2,08) bilder. Det andre spørsmålet om bevegelsesstrategier viste at gjennomsnittlig 2,54 (+/- 2,36) bilder ble ansett som skadelige for personer med kroniske korsryggsmerter.
Det var en betydelig forskjell i antall bilder som ble valgt for å være skadelige mellom de forskjellige profesjonene. De kvalifiserte fysioterapeutene plukket ut det laveste antallet bilder, etterfulgt av fysioterapistudentene. Det var ingen forskjell mellom medisinstudenter og allmennleger.
Back-PAQ-skårene avslørte høyere score for kvalifiserte fysioterapeuter, etterfulgt av fysioterapistudenter. Skårene til allmennlegene og medisinstudentene var lavere enn skårene til fysioterapistudenter og kvalifiserte fysioterapeuter, noe som betyr at de hadde flere misoppfatninger om korsryggsmerter.
Mens flertallet av kvalifiserte fysioterapeuter var klar over at ingen av de avbildede strategiene var utrygge, mente mer enn 90 % av medisinstudentene og allmennlegene at minst én metode ikke burde anbefales. Hvor kommer den forskjellen mellom profesjonene fysioterapi og allmennleger fra? Mest sannsynlig fra utdanningen de fikk. Der fysioterapeuten er skolet med en biopsykososial modell for smerte, blir medisinske fagfolk generelt undervist i en mer biomedisinsk tilnærming.
Å bøye ryggraden for å ta opp en lett belastning når man har (hadd) korsryggsmerter er ikke farlig eller skadelig. Sikkerheten ved å bøye seg med korsryggsmerter er under debatt, men trygghet og positive overbevisninger mot korsryggsmerter og bevegelse har til og med vist seg å fremme utvinning. Hos friske deltakere viste bevis at å løfte en tung belastning med en bøyd ryggrad var enda mer effektivt ettersom det reduserte paraspinal muskelaktivitet og økte styrke. For å lære mer om dette, anbefaler jeg deg å lese forskningsanmeldelsen vi publiserte om dette funnet: https://www.physiotutors.com/research/lifting-with-a-flexed-back/.
"Kvalifiserte fysioterapeuter som fulgte et smerteopplæringskurs hadde høyere Back-PAQ-score og dermed færre misoppfatninger om korsryggsmerter."
Bevegelsesstrategiene i de 8 bildene ble utviklet fra feltobservasjoner, litteratur og en tidligere forstudie. I følge litteraturen vil ingen av disse strategiene være skadelige hvis de brukes til å løfte en lett last fra gulvet. Tolv eksperter ble kontaktet for å fastslå gyldigheten av de 8 strategiene. De var enige om at disse bevegelsene ikke var skadelige og sannsynligvis var de mest brukte av befolkningen generelt, noe som tyder på god ansiktsvaliditet.
To undergruppeanalyser ble utført for å se om de endret resultatene. Blant respondentene ble det spurt om de var påvirket av korsryggsmerter. De med korsryggsmerter valgte litt flere bilder for spørsmål 1 enn respondenter uten korsryggsmerter. Den andre undergruppeanalysen avdekket at kvalifiserte fysioterapeuter som hadde deltatt på et smerteopplæringskurs hadde høyere Back-PAQ-score, og dermed færre misoppfatninger om korsryggsmerter. De valgte også færre bilder for begge spørsmålene.
Det ser ut til at bevegelsesstrategiene som er avbildet på bildene 6, 7 og 8 ble ansett som mest sikre for asymptomatiske personer med en historie med korsryggsmerter og personer med kroniske korsryggsmerter. Det er viktig at omtrent 70 % og 60 % av kvalifiserte fysioterapeuter indikerte at ingen av strategiene var skadelige for både asymptomatiske med tidligere korsryggsmerter og symptomatiske personer med korsryggsmerter.
Misoppfatninger om sikkerheten ved å bøye seg med korsryggsmerter eksisterer blant fagfolk og er mer vanlig blant medisinstudenter og allmennleger. De valgte flere bevegelsesstrategier for å være skadelige hos både asymptomatiske og symptomatiske personer. Dette kan bety at de i stedet vil anbefale å unngå slike aktiviteter til sine pasienter med korsryggsmerter. Til tross for deres gode intensjoner, er det ingen bevis som tyder på at det er skadelig å bøye korsryggen mens du løfter en lett last. Ved å tro at det finnes skadelige eller usikre strategier for å løfte en lett last, kan de kommunisere en nocebo, som igjen kan føre til fryktunngåelse og mistilpassede bevegelsesstrategier. Disse kan påvirke smerteopplevelsen negativt og videre føre til kroniske korsryggsmerter. Tvert imot valgte fysioterapeuter og fysioterapistudenter færre bevegelsesstrategier for å være skadelige. Sytti og seksti prosent av kvalifiserte fysioterapeuter indikerte til og med at ingen av disse bevegelsesstrategiene var farlige hos de med en historie med og hos de som hadde kroniske korsryggsmerter. Dette betyr at helsepersonell har en annen oppfatning om sikkerheten ved å løfte en lett last enn (student)fysioterapeuter og at ulike meldinger potensielt spres til pasientene. Dette kan forvirre pasienter som blir konfrontert med korsryggsmerter.
"Den opplevde sårbarheten til ryggraden er en velkjent risikofaktor for kroniske korsryggsmerter og bør motvirkes av utdanning som hjelper pasienter å forstå at ryggraden deres er en sterk struktur, snarere enn råd om å være forsiktig når du bøyer ryggen."
Rialet-Micoulau J, Lucas V, Demoulin C, Pitance L. Misoppfatninger av fysioterapeuter og leger angående virkningen av å løfte en lett belastning på korsryggsmerter. Braz J Phys Ther. 2022 Jan-Feb;26(1):100385. doi: 10.1016/j.bjpt.2021.100385. Epub 2022 2. januar. PMID: 35063698; PMCID: PMC8784290. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35063698/