Ellen Vandyck
Forskningsleder
Siden mer oppmerksomhet har blitt gitt til å gi pasienter mulighet til selv å håndtere visse muskel- og skjelettlidelser, blir konsultasjoner med helsepersonell ofte redusert i frekvens. I disse konsultasjonene blir pasientene informert om arten av plagene deres og hvordan de effektivt kan overvåke tilstanden deres. I mange tilfeller kan det ikke stilles en spesifikk diagnose, for eksempel; en klar patoanatomisk årsak mangler i mer enn 90 % av plagene i korsryggen. Den nøyaktige opprinnelsen til noens klage kan derfor være ukjent, og dette fører til diagnostisk usikkerhet som må tas i betraktning. Sikkerhetsnett, definert som prosessen med å kommunisere informasjon til pasienter om overvåking av tilstanden deres og hva de skal gjøre hvis symptomene vedvarer eller forverres, er en viktig komponent i muskel- og skjelettfysioterapi for å håndtere diagnostisk usikkerhet. Videre reduserer det risikoen for skade forbundet med forsinkelser i å søke omsorg med forverrede/vedvarende symptomer. Mye forskning om dette er allerede tilgjengelig i Cauda Equina Syndrome , men spesifikk sikkerhetsnett-kommunikasjon i fysioterapi for korsryggsmerter, som er en av de hyppigste muskel- og skjelettplagene i vårt felt, mangler. Derfor undersøkte denne studien sikkerhetsnettkommunikasjon i fysioterapi og lærer oss hva vi kan gjøre for å forbedre den.
Denne studien gjennomførte en sekundæranalyse av lydopptak og transkripsjoner fra 79 konsultasjoner med 41 pasienter og 12 fysioterapeuter. Konsultasjonene, som inkluderte både førstegangs- og oppfølgingsavtaler, fant sted i polikliniske muskel- og skjelettavdelinger over hele Sør-England. Safety-Netting Coding Tool (SaNCoT), tidligere validert i generelle praksisinnstillinger, ble brukt til å kode og kvantifisere sikkerhetsnettoppførsel under disse øktene.
Trinn-for-trinn-analyse ved hjelp av SanCoT
Av pasientene som presenterte hadde en lik fordeling korsryggsmerter uten assosierte leggsymptomer og korsryggsmerter uten assosierte leggsymptomer.
Diagnostisk usikkerhet ble kommunisert i de fleste avtalene. Mesteparten av den diagnostiske usikkerheten kom til uttrykk ved nye pasientkonsultasjoner (80,5 %). Rundt halvparten (52,6 %) av oppfølgingskonsultasjonene inkluderte uttrykk for diagnostisk usikkerhet.
Ingen spesifikk tidsforløpsinformasjon ble delt med pasientene. Noe informasjon om prognose ble kommunisert, men ingen spesifikke tidsrammer ble presentert.
Åtte pasienter mottok sikkerhetsnettinformasjon om hvordan de skulle overvåke tegn og symptomer og hvilke tiltak som skulle gjøres ved forverring. Denne informasjonen ble formidlet 19 ganger over 12 konsultasjoner. Denne sikkerhetsnettinformasjonen ble for det meste gitt i oppfølgingskonsultasjoner.
Mest sikkerhetsnettkommunikasjon var råd om hva slags tegn og symptomer man bør overvåke nøye. For eksempel, i nærvær av nåler og nåler hos en pasient med korsryggsmerter med benrelaterte symptomer, ble råd om å overvåke styrken til foten og stortåen uttrykt. Dessverre ble denne informasjonen kommunisert på en relativt uspesifikk måte.
Sikkerhetsnettkommunikasjonen var for det meste rettet mot å forklare hvorfor og hvordan man kan søke ytterligere hjelp, men manglet informasjon om hvilke tiltak som skulle gjøres ved forverring av tilstanden.
Forfatterne konkluderte med at det var flere tapte muligheter for sikkerhetsnettkommunikasjon i fysioterapikonsultasjoner.
Hva bør vi huske om sikkerhetsnettkommunikasjon i fysioterapi? Å kommunisere om arten av noens smerte kan sikkert inkludere diagnostisk usikkerhet. Spesielt siden den høye andelen av korsryggsmerter som oppstår uten en spesifikk bakenforliggende patoanatomisk årsak. Mange fysioterapeuter frykter at det å ikke vite hvor plagene kommer fra blir sett på som manglende kunnskap i pasientens øyne. I stedet for å frykte dette, tror jeg at ved å uttrykke at mange problemer med korsryggsmerter er drevet uten spesifikke "skader" og dermed trivielle og slett ikke farlige, og fylle ut denne informasjonen med resonnementet ditt for hvorfor du mener denne personen ikke burde være redd å ha en alvorlig tilstand er mye mer verdifullt og betryggende. Deretter vil neste trinn være å gi detaljert sikkerhetsnettinformasjon. Spesielt når noen har symptomer som kan passe inn i en spesifikk ryggsmerterdiagnose, bør han eller hun vite om hva, hvorfor, når og hvordan, og dette bør kommuniseres på en direkte og spesifikk måte. Hvis du vil at noen skal forstå mer om tilstanden deres og hvordan denne personen bør holde øye med forverrede symptomer, bør du angi
Videre kom det frem at bruk av prognostisk informasjon er svært viktig, men ofte mangelfull. Det kan delvis forklares med den store mengden informasjon som er tilgjengelig om prognose for korsryggsmerter, men den høye heterogeniteten i resultatene som brukes. Her kan vi også gi konkrete råd om ulike utfall.
Sikkerhetsnettkommunikasjon i fysioterapipraksis er en del av den anbefalte veien for behandling av korsryggsmerter. (Finucane et al., 2020)
Vi bør ta i betraktning at dataene fra denne studien ble samlet inn for mer enn 10 år siden, og at mye har endret seg siden den gang innen fysioterapi. Dataene er ikke generaliserbare til dagens omsorg og ble utført i Storbritannia, noe som også kan begrense generaliserbarheten til andre helsesystemer. Den nåværende studien belyser imidlertid aspekter som vi kanskje ikke alltid er klar over i vår kommunikasjon. Vi bør passe på å ikke gå glipp av muligheter til å integrere sikkerhetsnettinformasjon gjennom fysioterapikonsultasjoner.
Da den aktuelle studien sammenlignet mengden sikkerhetsnettkommunikasjon i fysioterapi versus hos allmennleger, fant man at allmennleger bruker mye mer sikkerhetsnett. Det skal likevel bemerkes at en oppfølgingskonsultasjon med fysioterapi også kan sees på som en form for sikkerhetsnett. Likevel, siden kommunikasjon om sikkerhetsnett betraktes som en pasientsentrert tilnærming for å håndtere usikkerhet, er det viktig å ikke glemme det i konsultasjonene dine.
Denne studien skaper bevissthet om mangelen på sikkerhetsnettkommunikasjon i fysioterapi. Selv om dataene ble samlet inn for lenge siden og moderne kommunikasjon potensielt har utviklet seg, er det innsiktsfullt å lære hvordan fagfolk på feltet kommuniserer diagnostisk usikkerhet. Å diskutere realistiske prognostiske tidsrammer kan hjelpe pasienter til å bedre forstå tilstanden deres og lære når de bør handle hvis symptomene vedvarer eller forverres. Å dele spesifikke instruksjoner om hvilke symptomer som skal overvåkes (for eksempel: parestesi, tap av styrke eller endringer i smerte) og angi klare returpunkter kan forhindre forsinkelser i å håndtere komplikasjoner.
5 helt avgjørende leksjoner du ikke vil lære på universitetet som vil forbedre omsorgen for pasienter med korsryggsmerter umiddelbart uten å betale en eneste krone