Ellen Vandyck
Forskningsleder
Optimal quadriceps styrke er avgjørende for god knefunksjon i dagliglivet. Siden quadriceps-muskelen er en viktig stabilisator og støtdemper, hjelper den med å fordele belastninger på den artikulære overflaten av kneet. Dette er svært viktig, spesielt i lys av en aldrende befolkning og økende antall personer med fedme. Siden det foreløpig ikke finnes noen reell kur for kneartrose (OA), er det avgjørende å bremse progresjonen til OA eller – når det er mulig – forhindre utbruddet av det. Derfor har styrking blitt tatt til orde som førstelinjebehandling for kne-OA. Inntil nå har det ikke kunnet trekkes sikre konklusjoner for påvirkningen av quadricepsstyrke på knebrusk. Det er der denne studien starter.
I denne multisentriske prospektive kohortstudien ble 1338 deltakere inkludert som ga data om 1505 knær. Ved ettårsoppfølgingen var 1225 deltakere tilgjengelige, og ga data for 1366 knær. I tillegg til demografiske data, ble den radiologiske alvorlighetsgraden av kne-OA registrert ved bruk av Kellgren-Lawrence-skalaen fra 0-4 (ingen til alvorlig).
Knestyrken ble målt ved å bruke "Good Strength Chair", som har blitt rapportert å være et gyldig og pålitelig mål. Her ble deltakerne sittende oppreist med lår og bekken festet og kneet i 60° fleksjon. Etter et første forsøk ble 3 frivillige maksimale isometriske forsøk fullført. Det høyeste forsøket ble brukt til analysene.
MR-data ble også samlet ved baseline og oppfølging. Bruskskade ble vurdert i det mediale og laterale tibiofemorale komplekset (M- og LTF), og i det mediale og laterale patellofemorale leddet (M- og LPF). Skaden ble vurdert som følger: 0=normal, 1=liten (<10 % skadet område), 2=middels (10–75 % skadet område) og 3=stort (>75 % skadet område). Kumulative skårer ble beregnet for MTF-, LTF-, MPF- og LPF-leddene. I MTF og LTF varierte disse kumulative skårene fra 0-15, og i MPF og LPF-leddet varierte de kumulative skårene fra 0-6. Ved siden av dette ble benmargslesjoner (BML) vurdert fra 0-3, der skårene representerer: 0=normal, 1=liten (<33 % skadet område), 2=middels (33–66 % skadet område) og 3=stort (>66 % skadet område). Her ble også kumulative skårer beregnet.
Effusjon-synovitt ble gradert fra 0 til 3 når det gjelder den estimerte maksimale oppblåsningen av synovialhulen som følger: 0 = normal, 1 = liten (< 33 % maksimal oppblåsthet), 2=middels (33–66 % maksimal oppblåsthet) og 3=stor (>66 % maksimal oppblåsthet). Den samme klassifiseringen ble brukt for å vurdere omfanget av Hoffa synovitt i form av det estimerte området for hyperintensitetsendringer i den infrapatellære fettputen.
Resultatene viser at med tanke på knebruskskader hos menn ved baseline, var det en påvirkning av quadricepsstyrke på bruskskader i LTF- og LPF-avdelingene. Det ble imidlertid ikke observert noen signifikant endring i bruskskade etter 1 år. Ved baseline, som det ble sett hos menn, var bruskskåre av MPF og LPF signifikant assosiert med quadriceps styrke. Etter 1 år ble det observert en signifikant negativ sammenheng mellom quadriceps styrke og forverret bruskskade hos kvinner.
Med tanke på BML-er, ble det ved baseline funnet en sammenheng mellom quadriceps-styrke og BML i LTF-avdelingen hos menn, og i MPF- og LPF-avdelingen hos kvinner. I løpet av 1 år, bare i LPF-avdelingen hos kvinner, ble det observert en signifikant negativ assosiasjon.
Synovitt-skårene viste at ved baseline hos kvinner var quadriceps-styrke assosiert med Hoffa-synovitt. Etter ett års oppfølging ser det ut til at baseline quadriceps styrke var assosiert med effusjon-synovitt.
Det er viktig at de fleste av deltakerne fra denne populasjonen var overvektige og hadde en BMI på 29,4 +/- 4,7 kg/m2. Funn ble justert for BMI, men det ble dessverre ikke gitt noen detaljer om dette. Det ble heller ikke gitt informasjon om endringer i BMI i løpet av studien. Dette hadde vært interessant å analysere også, da det er en modifiserbar parameter, akkurat som quadriceps styrke er. Denne studien brukte data fra Osteoarthritis Initiative, som er en offentlig tilgjengelig database. For meg ser det ut til at forfatterne dermed ikke var i kontakt med deltakerne direkte, noe som kan forklare mangelen på tilleggsinformasjon for eksempel om idrettsdeltakelse.
Ved siden av dette hadde det vært verdifullt med innsikt i bruskskårene ved oppfølging. Grunnlinjeskårene ble presentert i en tabell, men vi kan ikke se progresjonen til disse skårene ved oppfølging. Vi har ingen anelse om påvirkning av skader, som kan resultere i effusjon eller brusk-/BML-skader. Kraftutgang kunne også ha blitt påvirket av smerte, og igjen var denne informasjonen ikke tilgjengelig. Det ser ut til at vi savner mye verdifull informasjon, dessverre. Vi vet først noe om endringen i bruskskader, BML og effusjon etter ett år. Men vi kan ikke gjøre antagelser om hva som har drevet denne endringen gjennom studieperioden. Registerbaserte studier kan være svært innsiktsfulle, men mangler ofte verdifull klinisk informasjon.
Hos kvinner, etter ett år, var endringer i lateral patellofemoral brusk og BML signifikant assosiert med baseline quadriceps styrke. Å vite dette, og vite at kvinner generelt er mindre sterke enn menn og ofte har en morfologisk disposisjon for større laterale patellofemorale krefter enn menn, understreker dette den enorme betydningen av å forbedre quadriceps-styrken hos kvinner for å beskytte knærne. Så pass på å korrigere for tilpasningsdyktig postural justering og feilsporingsproblemer og forbedre quadriceps-kraften!
Noen funn av denne studien ble analysert i tverrsnitt, noe som betyr at de ble evaluert på et bestemt tidspunkt. For eksempel hos menn ved baseline ble det funnet en sammenheng mellom quadriceps styrke og bruskskade i det laterale tibiofemorale og laterale patellofemorale leddet. Når man så på den longitudinelle analysen, ble det ikke observert noen endring i bruskskader. Husk at tverrsnittsanalyser kun gir informasjon om data på ett bestemt tidspunkt. Det er dermed ikke mulig å bruke funnene fra en slik analyse til å etablere årsak-virkning-sammenhenger. Dessuten kan tidspunktet ha stor innvirkning på funnene. La oss si at en viktig del av disse deltakerne hadde deltatt i et langdistanseløp før grunnlinjemålingene av denne studien, dette kunne ha forårsaket forbigående endringer i brusken deres etter trening, som fanget her ved baseline. Bare et eksempel for å forklare hvorfor vi ikke bør stole for mye på funn fra tverrsnittsstudier. Jeg foreslår heller å se på longitudinelle data, spesielt ettersom vi ser at de signifikante funnene ved baseline ikke nødvendigvis ble signifikant endret i løpet av studieperioden.
Forfatterne korrigerte funnene for alder, BMI, rase, Kellgren-Lawrence-grad, skade, kirurgi og strukturelle abnormiteter ved baseline. Det var således, som det fremgår, ingen informasjon tilgjengelig om aktiviteter utført før vurdering ved baseline, heller ikke for eksempel deltakelse i idrett. Det er derfor ingen informasjon om potensielt påvirkende faktorer tilgjengelig for å ramme inn funnene i tverrsnittsanalysene. Sist, men ikke minst, stratifiserte forfatterne analysene etter kjønn, noe som er et godt alternativ siden kvinner har en tendens til å ha lavere styrke enn menn.
For å oppsummere ble påvirkningen av quadriceps styrke på bruskskader undersøkt her. Quadriceps-styrke målt ved baseline var signifikant og negativt assosiert med endringer i bruskskader, endringer i benmargslesjoner i kne (BML) og endringer i effusjon-synovitt hos kvinner. Både endringene i bruskskader og BML var tydelige i det laterale patellofemorale leddet hos kvinner. Dette betyr at høyere quadriceps-styrke ved baseline førte til færre endringer i bruskskader og BML. Jo lavere styrke på quads ved baseline, jo mer skade på brusk og benmarg ble observert. Selv i denne korte tidsperioden observeres betydelig forverring av brusk og subkondrale benparametre hos personer med lav quadricepskraft. Dette bekrefter igjen den beskyttende rollen til quadriceps.
Lese:
Leg Extensions – Farlig for knærne eller god rehabiliteringsøvelse?
Enten du jobber med idrettsutøvere på høyt nivå eller amatør, vil du ikke gå glipp av disse risikofaktorene som kan utsette dem for høyere risiko for skade. Dette webinaret vil gjøre deg i stand til å oppdage disse risikofaktorene for å jobbe med dem under rehabilitering!