Introduksjon

Forekomsten av løpeskader varierer et sted mellom 10-92 %, avhengig av definisjon og undergruppe. Flere risikofaktorer er identifisert som ingen tidligere erfaring, høy BMI, høyere alder og høyere ukentlig kjørelengde. Løpere rapporterte at et nettsted kan være et godt verktøy for å bli utdannet om skadereduksjon. Denne studien utviklet et online forebyggingsprogram kalt: 10 trinn 2 utløpsskader.

Metoder

Denne randomiserte kontrollerte studien hadde som mål å se på to grupper. Den ene mottar løpetips på nett, og den andre ikke. Løpeskadeandeler ble sammenlignet mellom gruppene.

De ti tipsene for å forebygge skader var basert på litteraturen og den kliniske ekspertisen til klinikerne og forskerne:

• ikke endre noe hvis du ikke har erfaring med løpeskader
• ikke tren for mye
• sørg for at det er variasjon i bevegelse ved hjelp av spesifikke øvelser
• ta nok tid til hvile og restitusjon
• delta i andre idretter
• ikke overse smerte under og etter løping
• bruk sko som føles komfortable
• kjøre med høy skrittfrekvens
• planlegge en gradvis økning i løpsdistanse i løpet av de første årene med løperfaring
• løpe med glede

Inklusjonskriteriene var:

• 18+
• minst 2 måneder til det siste løpearrangementet de skal delta på
• nederlandsk språk
• Tilgang til Internett og e-post
• Ingen deltagelse i tidligere INSPIRE-prøve

Deltakerne fikk en personlig kode for ubegrenset tilgang til nettstedet med tipsene.

Skaden måtte begrense avstand, hastighet, varighet eller frekvens i syv dager eller tre påfølgende treningsøkter for å telles, eller når deltakeren kontaktet en helsepersonell for problemet.

Basert på en forventet skaderate på 52,1 %, beregnet forfatterne at 3394 løpere måtte inkluderes for en tosidig t-test med 80 % kraft og en alfa på 0,05.

Resultater

Totalt 4105 deltakere ble inkludert og randomisert til enten intervensjonsgruppen eller kontrollgruppen. Deltakerne i intervensjonsgruppen var eldre, hadde høyere BMI enn kontrollgruppen, og rapporterte færre løperelaterte skader ved baseline.

Under oppfølgingen skadet 35,5 % av deltakerne seg. Andelen av intervensjonsgruppen var 35,5 % og for kontrollgruppen 35,4 %, noe som ga et statistisk ikke-signifikant resultat. Forfatterne utførte flere undergruppeanalyser som vi ikke vil diskutere i denne oversikten.

Snakk nerdete til meg

La oss applaudere disse forfatterne for å ha utført en så stor studie. Et av hovedproblemene innen fysioterapivitenskap er små utvalgsstørrelser, noe som resulterer i underkraftige studier med upresise resultater. Selv om forfatterne sannsynligvis håpet på et klinisk signifikant resultat, ble disse ubetydelige funnene likevel publisert - noe som er bra. Studier bør publiseres basert på deres metoder og relevans, ikke deres resultater.

Det er et par ting å sette seg inn i. Etter randomisering viste det seg at gruppene var forskjellige ved baseline i tre viktige faktorer (tidligere skader, BMI og alder). Dette kan forvirre resultatene.

En annen kommentar er mangelen på validering av programmet. Ikke alle tips er undersøkt - enn si bekreftet - for å være effektive isolert sett. Vi trenger langsiktige prospektive kohortstudier, som ser på ulike faktorer for å se hvilke faktorer som kan føre til skader. I tillegg til dette er forfatterens første tips å ikke endre noe hvis løperen ikke har erfaring med løpeskader. Halvparten av studieutvalget opplevde imidlertid ikke en skade de siste 12 månedene, noe som gjør nesten alle andre tips irrelevante for denne undergruppen.

Dette går fint inn i neste punkt, compliance. Innenfor intervensjonsgruppen rapporterte bare halvparten av deltakerne å ha implementert minst én ting av programmet i opplæringen. Dessverre vet vi ikke om de faktisk har endret noe. Det kan godt være at tipset de «implementerte» var en del av deres autoregulerte opplæring. Det er vanskelig å si om et program "fungerer" hvis det ikke blir implementert godt av deltakerne. Vi er alle mennesker som synes det er vanskelig å planlegge på lang sikt og bruke tid og energi på ting som ikke virker aktuelt for oss (som fraværet av en aktuell skade). Kanskje forfatterne kunne ha dyttet deltakerne litt mer for å øke denne implementeringen. Dette bør imidlertid åpenbart automatiseres på en måte siden å ringe mer enn 2000 løpere for å sjekke om de har lest og implementert det, ville vært en ganske dritt oppgave for forskere.

Som nevnt ovenfor, bør vi applaudere forfatterne for å sette opp en så enorm studie. Studien kan imidlertid være mye mindre. Målet med forsøket var å teste om et forebyggingsprogram var overlegent. For å teste dette er en ensidig t-test tilstrekkelig. En tosidig t-test senker den statistiske kraften din (som betyr at du trenger flere deltakere) siden testen må se begge veier. Den må sjekke om intervensjonsdataene er "bedre" eller "verre" enn kontrollgruppen. Man kan si at forfatterne ønsket å legge merke til om intervensjonsgruppen kunne ha gjort det verre, men dette virker usannsynlig siden de kaller det et forebyggingsprogram - ikke bare et program.

Dette er en fin studie og legger til kunnskapsbanken for forebygging av løpeskader. Resultatene kan variere dersom samsvar/implementering kan oppreguleres i fremtidige forsøk. Imidlertid trenger vi prospektive langsiktige kohortstudier først for å undersøke hva risikofaktorene faktisk er før vi kan dra til en konklusjon i sammensatte 'forebyggende' forsøk.

Referanse

Cloosterman, KL, Fokkema, T., de Vos, RJ, Visser, E., Krastman, P., IJzerman, J., … & van Middelkoop, M. (2022). Pedagogisk forebyggingsprogram på nett (SPRINT-studien) har ingen effekt på antall løperelaterte skader hos rekreasjonsløpere: en randomisert-kontrollert studie. British Journal of Sports Medicine ,56 (12), 676-682.