Introduksjon

Målet med denne studien var å finne faktorer som forutsier bedring i temporomandibulære lidelser. Å finne faktorer knyttet til behandlingsresultater er relevant da dette kan være retningsgivende for hvilken behandling som best bør velges. Effektiviteten av manuelle terapiintervensjoner for temporomandibulære lidelser er tidligere vist i flere studier. Vanligvis kan forbedringer i smertesymptomer forventes i løpet av en måned. Uansett hvor fordelaktig det er, er det ikke kjent hvilke behandlinger som er overlegne, og derfor kan denne studien som evaluerer prediktorer for gode resultater etter manuell terapi hjelpe beslutningen om å velge manuell terapibehandling hos en bestemt pasient eller ikke.

Metoder

For å finne hvilke faktorer som forutsier bedring i temporomandibulære lidelser, ble det utført en prospektiv observasjonskohortstudie på et italiensk tannsykehus. Voksne fra 18 år og oppover var kvalifiserte når de ble diagnostisert med kjeveleddslidelse i henhold til DC/TMD-kriteriene. De hadde ikke mottatt intervensjon for lidelsen de siste 6 månedene.

En fysioterapeut vurderte hver deltaker uavhengig ved baseline og etter en måned. I løpet av denne perioden ble fire 20- til 30-minutters manuelle terapisesjoner levert med en hastighet på 1 per uke. Manuelle terapiteknikker ble rettet mot temporomandibulære ledd, temporale muskler, tyggemuskler, pterygoide muskler og suprahyoide muskler. Disse øktene ble gitt av 2 fysioterapeuter som hadde mer enn 5 års erfaring med temporomandibulære lidelser og fikk spesialopplæring.

Smerteintensitet var det primære resultatet av interesse og ble vurdert på VAS for gjeldende smerte, gjennomsnittlig smerte og verste smerte i løpet av forrige uke. Den minimale klinisk viktige forskjellen var 30 %, og forbedringer under dette nivået ble ansett som dårlige resultater.

Resultater

Totalt ble 120 deltakere rekruttert og 90 av dem fullførte hele studien. To av frafallet begynte å ta NSAIDs, 1 ble overført til jobb og 9 måtte avbryte deltakelsen på grunn av COVID-reisestriksjoner.

Følgende faktorer kan brukes for å forutsi bedring i temporomandibulære lidelser i henhold til prediksjonsmodellen: smerte under munnåpning, sentral sensibilisering målt med CSI, behandlingsforventninger og antall smertesteder. I følge forfatterne avslørte disse prediktorene høy forklart varians (R2 = 64%) og diskriminering (AUC = 0,90).

Prediktorene ble brukt til å utvikle et screeningsverktøy og dette ble konstruert som et nomogram. Ved å indikere resultatene av din baseline-vurdering er det mulig å beregne sannsynligheten for et godt utfall hos din pasient som følger intervensjonen.

Spørsmål og tanker

Så hvordan kan dette verktøyet hjelpe til med å forutsi forbedring i temporomandibulære lidelser? Følgende sitat forklarer:

"Hvis en pasient rapporterer en positiv behandlingsforventning om MT, vil de få 33 poeng for denne prediktoren. Denne poengsummen beregnes ved å velge den tilsvarende grunnlinjeverdien for prediktoren (i dette tilfellet: "Ja") og bestemme de tilsvarende punktene på "Punkt"-linjen øverst i plottet. Verdien for "Totalt prediktorpoeng" kan oppnås hvis den samme prosessen replikeres for hver prediktor og hver poengsum summeres. Deretter trekkes en vertikal linje fra "Totalt prediktorpoeng"-linjen til "Godt utfallssannsynlighet"-linjen nederst i plottet for å estimere sannsynligheten for godt utfall."

Plottet i seg selv er noe vanskelig å lese ettersom punktlinjen ikke vises så tydelig. Det kan imidlertid hjelpe deg i prognosen din å gi deg en idé om hvorvidt manuell terapi kan være av verdi for denne pasienten. Du kan se at en høy CSI-score (som indikerer tilstedeværelse av sentral sensibilisering), sammen med en negativ behandlingsforventning og mer munnåpnende smerte enn 2/10 vil føre til en god utfallssannsynlighet på mindre enn 10 %. Faktisk, hos pasienter med en komponent av sentral sensibilisering, kan bedre resultater forventes når deres biopsykososiale kontekst vurderes, i stedet for å fokusere på biomekaniske problemer alene. For å få vite mer om dette, foreslår jeg at du vurderer å følge Jo Nijs sitt kurs hos oss! Det jeg fant spesielt interessant er at i stedet for å gi en standardisert behandling, forsøkte denne studien å tilpasse behandlingen, og selv om denne studien ikke undersøkte behandlingens effektivitet, oppfordrer jeg sterkt til denne måten å behandle på!

Snakk nerdete til meg

Valget av mulige prediktorer var basert på tidligere forskning i temporomandibulært område, men bredere kandidatprediktorer fra endret smertemodulasjon ved muskel- og skjelettlidelser ble valgt. Settet med prediktorer som ble vurdert for studien inkluderte dermed en lang rekke mulige faktorer i det biopsykososiale miljøet. Dette er spesielt viktig ettersom vi nå vet at muskel- og skjelettplager ikke bare har en biomedisinsk årsak, og det faktum at et bredt spekter av mulige faktorer ble valgt er veldig informativt.

Det er mulig å forutsi bedring i temporomandibulære lidelser ved å bruke det medfølgende nomogrammet. Det skal imidlertid bemerkes at det studerte utvalget var sammensatt av personer som besøkte en tannklinikk og kan ikke være direkte generaliserbart til pasienter som henvises til fysioterapi. Noe å huske på når man ser på disse resultatene er at faktorene som forutsier bedring i temporomandibulære lidelser ble identifisert og testet i samme utvalg. Bedre hadde vært bedre at prediksjonsmodellen ble testet i et nytt utvalg av pasienter. Dette kan imidlertid fortsatt gjøres, og det ville være optimalt om denne nye populasjonen består av mennesker med et bredt spekter av temporomandibulære lidelser.

Modellen har tålt flere kontroller, hvorunder multikollinearitet, kryssvalidering og intern validering. Hosmer-Lemeshowet var uvesentlig og dette viser at denne modellen har en god passform. Modellen hadde en relativt god forklart varians, noe som betyr at modellen i stor grad kan forklare den observerte spredningen av dataene. Når den interne valideringen ble utført, falt imidlertid den forklarte variansen til 40 %, noe som ikke er så positivt. Jeg er nysgjerrig på å se hvordan denne prediksjonsmodellen ville fungere i et ikke-relatert sett med mennesker.

Ta hjem meldinger

Denne kohortstudien gir et interessant innblikk i prediktorer for smerteutfall etter manuell terapi for temporomandibulære lidelser. Terapi ble administrert gjennom klinisk resonnement, og dette representerer vanlig praksis. Et nomogram ble utviklet for å finne ut sannsynligheten for suksess med manuell terapibehandling av kjeveleddslidelser. Ved å vurdere smerte under munnåpning, sentral sensibilisering målt med CSI, behandlingsforventninger og antall smertesteder kan man få en ide om sannsynligheten for et godt utfall. Dette skal nå valideres i en ikke-relatert prøve for å bestemme den kliniske verdien av prediksjonsmodellen.

Referanse

Asquini G, Devecchi V, Borromeo G, Viscuso D, Morato F, Locatelli M, Falla D. Prediktorer for smertereduksjon etter et program med manuelle terapier for pasienter med temporomandibulære lidelser: En prospektiv observasjonsstudie. Muskuloskelet Sci Practice. 31. juli 2022;62:102634. doi: 10.1016/j.msksp.2022.102634. Epub foran trykk. PMID: 35939919.