Introduksjon

Pasientrapporterte utfallsmål (PROM-er) brukes mye, og er et nyttig verktøy for å følge med på utviklingen over tid. Man kunne tro at siden det er pasientene som sier det, vil PROM-en i stor grad samsvare med den fremgangen en person faktisk gjør gjennom hele rehabiliteringsforløpet. Tidligere undersøkelser har imidlertid rapportert sprikende sammenhenger mellom PROM-er og objektive data, noe som delvis kan skyldes at en PROM ikke klarer å fange hele bildet.

I en tidligere research review tok vi for oss studien til Heinz og Wegerich et al. (2025), som undersøkte om pasientrapporterte utfallsmål (PROMs) gjenspeiler objektiv knefunksjon etter bruskreparasjon. Men en viktig begrensning i den studien handlet om hvordan «objektiv funksjon» ble definert. Selv om forskerne samlet inn flere prestasjonsmål, inkludert styrke, balanse og hopp-testing, ble den endelige objektive poengsummen i stor grad bestemt av kliniske funn som effusjon, bevegelighet og leddbåndsstabilitet. Derfor sa den studien oss relativt lite om hvorvidt en pasient som rapporterer god knefunksjon faktisk kan vise god fysisk prestasjon.

Det spørsmålet er viktig, fordi de to tingene ikke nødvendigvis er det samme. En pasient kan rapportere liten grad av funksjonsnedsettelse fordi de har tilpasset livsstilen, sluttet å delta i krevende aktiviteter, eller rett og slett har lært å leve med begrensningen. Omvendt kan en annen pasient vise relativt god fysisk kapasitet, samtidig som de fortsatt rapporterer plager eller dårligere trygghet i kneet. En tredje pasient kan rapportere lite smerte, fungere godt i aktiviteter i dagliglivet, og være fornøyd med kneet – men likevel ha restunderskudd i styrke i quadriceps, ensidig belastningsevne eller hoppe-/hoppetester. Disse underskuddene kan bli mer relevante etter hvert som rehabiliteringen beveger seg mot løping, hopping eller tilbake til idrett.

This distinction matters in physiotherapy, and this study therefore performed a follow-up analysis of the same underlying cohort, this time focusing specifically on the functional performance data that were largely absent from the previous analysis. Rather than asking whether PROMs correspond with a clinician-rated knee examination, the authors examined whether the subjective IKDC and KOOS were associated with objective measures of strength, hopping, balance, and general functional performance.

Derfor var målet med denne studien å undersøke om PROMS henger sammen med objektive tester av funksjonell prestasjon. Derfor stilte studien et mer prestasjonsorientert spørsmål: Hvis en pasient sier at kneet fungerer bra, forteller deres fysiske kapasitet den samme historien?

Metoder

Denne studien brukte den samme underliggende kohorten som tidligere er rapportert av Heinz og Wegerich et al. (2025), som vi dekket i en tidligere research review, men som vi analyserte en annen del av oppfølgingsvurderingen. Pasientene ble rekruttert fra det tyske bruskregisteret (German Cartilage Registry) etter at de hadde gjennomgått bruskreparasjon i kneet ved ett ortopedisk senter ved et universitet i Tyskland.

Der forrige paper sammenlignet PROM-er med en modifisert objektiv klinisk knescore, mens Wegerich et al. fokuserte spesifikt på prestasjonstestene som ble samlet inn under den undersøkelsen. Den funksjonelle vurderingen omfattet flere domener innen fysisk kapasitet. Isometrisk styrke i kneekstensjon og knefleksjon ble målt ved 90° knefleksjon ved hjelp av en håndholdt dynamometer. Pasientene gjennomførte også Single-Leg Hop for Distance, Timed 6-Meter Hop, Timed Up and Go, 30-sekunders Sit-to-Stand og en Timed Single-Leg Stance-test. Ensidede tester ble utført på både den opererte og den kontralaterale ekstremiteten.

For de fleste ensidige utfall beregnet forfatterne en Limb Symmetry Index ved å dele prestasjonen til den opererte siden med prestasjonen til den motsatte siden. En LSI lavere enn 1 betydde derfor dårligere prestasjon på den opererte siden.

Pasientrapporterte utfall var igjen de subjektive IKDC- og KOOS-skårene. Den subjektive IKDC ble fylt ut samme dag som den funksjonelle undersøkelsen. KOOS-skårene ble hentet fra det tyske bruskregisteret (German Cartilage Registry), og den mest nylig tilgjengelige skåren ble brukt for hver pasient.

Hovedanalysen undersøkte om høyere PROM-skårer hang sammen med bedre funksjonell prestasjon. Siden dataene ikke var normalfordelte, brukte forfatterne Spearman rangkorrelasjoner for å tallfeste disse sammenhengene.

Resultater

Totalt 52 pasienter kom tilbake for den standardiserte oppfølgingsundersøkelsen etter in-person. Gjennomsnittsalderen var 39,2 år på operasjonstidspunktet, og utvalget hadde en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 66,8 måneder.

PROM-er

Den nyeste KOOS-vurderingen og den kliniske undersøkelsen var skilt med 28,7±19,4 måneder (spenn 3–85). Gjennomsnittlig subjektiv IKDC-score ved oppfølging var 74,6±15,6. Gjennomsnittlige KOOS-delscores var 79,1±14,6 for smerte, 75,5±15,7 for symptomer, 85,7±13,1 for aktiviteter i dagliglivet, 59,2±26,1 for sport, og 55,5±19,1 for livskvalitet.

Resultater fra funksjonelle prestasjonstester

Gjennomsnittlig Timed Up and Go-tid var 7,9 ± 1,1 sekunder, og pasientene gjennomførte i snitt 13,3 ± 3,0 repetisjoner i løpet av 30-sekunders Sit-to-Stand. Stå på ett ben var i stor grad symmetrisk, med en gjennomsnittlig LSI på 1,00 ± 0,40, men mer enn 70 % av pasientene nådde takgrensen på 60 sekunder på begge sider.

Den isometriske styrken var lavere på den opererte siden. Gjennomsnittlig styrke i kneekstensjon var 252,7 ± 77,4 N i operert ben, sammenlignet med 279,5 ± 63,3 N i det kontralaterale benet. Dette ga en gjennomsnittlig LSI på 0,90 ± 0,21. Styrken i kn bøying viste en mindre asymmetri, med 199,2 ± 68,3 N på den opererte siden versus 214,3 ± 61,2 N på den kontralaterale siden, og en LSI på 0,94 ± 0,24.

Den største funksjonelle asymmetrien ble sett under Single-Leg Hop for Distance. Pasientene hoppet i snitt 51,8 ± 39,4 cm på den opererte siden, sammenlignet med 65,4 ± 39,8 cm på den kontralaterale siden, med en gjennomsnittlig LSI på 0,79 ± 0,52. To pasienter klarte ikke å gjennomføre testen og ble ekskludert fra denne analysen. For Timed 6-Meter Hop trengte de som kunne gjennomføre testen på begge sider 4,6 ± 1,3 sekunder på den opererte siden og 4,2 ± 1,1 sekunder på den kontralaterale siden. Elleve pasienter, eller 21,2 % av kohorten, klarte ikke å fullføre Timed 6-Meter Hop på operert side.

Sammenhenger mellom PROM-er og funksjonell prestasjon

When forfatterne undersøkte sammenhengen mellom PROM-er og funksjonelle prestasjonstester, fant de de sterkeste og mest konsistente assosiasjonene for de ensidige hopptestene. Single-Leg Hop for Distance LSI korrelerte sterkt med den subjektive IKDC-en (ρ = 0.540, p < 0.001) og KOOS Symptoms (ρ = 0.546, p < 0.001). Det ble funnet moderate korrelasjoner med KOOS Pain (ρ = 0.347), ADL (ρ = 0.333), Sport (ρ = 0.416) og Quality of Life (ρ = 0.437). Generelt var bedre hoppsymmetri assosiert med bedre knefunksjon rapportert av pasienten.

Hoppet på tid med 6 meter viste et lignende mønster. Dårligere prestasjonskategorier hang tydelig sammen med lavere subjektive IKDC-skårer (ρ = -0.503, p < 0.001) og lavere KOOS Sport-skårer (ρ = -0.500, p < 0.001). Det ble også funnet moderate negative korrelasjoner med KOOS Symptom (ρ = -0.426), ADL (ρ = -0.346), smerte (ρ = -0.323) og livskvalitet (ρ = -0.343). De negative koeffisientene gjenspeiler hvordan kategoriene ble skåret, der høyere kategorier indikerer dårligere funksjonell prestasjon.

For styrke viste symmetri i kneekstensjon en moderat korrelasjon med den subjektive IKDC (ρ = 0.416, p = 0.002) og KOOS Sport (ρ = 0.363, p = 0.020). Symmetri i knefleksjon gjorde imidlertid ikke en signifikant korrelasjon med noen PROM.

Testene med lavere belastning viste mye svakere sammenhenger med PROM-ene. Verken Timed Up and Go eller Timed Single-Leg Stance korrelerte signifikant med noen som helst PROM. Den 30-sekunders Sit-to-Stand viste bare én signifikant assosiasjon, med KOOS ADL (ρ = 0.350, p = 0.021).

Spørsmål og tanker

I en tidligere studie av samme kohort fant Heinz et al. (2025) moderate korrelasjoner mellom PROM-er og en skåring vurdert av kliniker, utledet fra IKDC-skjemaet for Knee Cartilage Examination. Denne status-skjåren ble i stor grad bestemt av observasjoner av effusjon, bevegelighet (range of motion) og tester av leddbåndsstabilitet. Dette er nyttig, men for vår profesjon svarer det ikke direkte på om en pasient faktisk kan produsere kraft, hoppe eller tolerere ensidig (unilateral) belastning.

Denne oppfølgingsstudien fungerer som en bro til faget vårt, siden den vurderte funksjonstester som vi bruker og som vi kjenner godt. Det som skilte seg mest ut, var at mer krevende tester, som ensidig hopping og styrke i knestrekkerne, hang bedre sammen med PROM-er. Dette er mye mer meningsfullt enn å bare vite om en score som er utledet fra effusjons- eller bevegelighetsreduksjoner, bare er moderat korrelert med funksjonen til personen. Så, en bekymringsfull PROM-score kan få oss til å se litt nærmere på fysisk kapasitet. I denne studien så vi de sterkeste sammenhengene med PROM-er for quadriceps-styrke og krevende ensidige hoppetester. Dette tyder på at dette kan være nyttige oppfølgingsvurderinger når opplevd knefunksjon fortsatt er nedsatt. Når det er sagt, bør en god PROM ikke nødvendigvis stoppe deg fra å gjøre funksjonstester heller, fordi korrelasjonene bare var moderate. Man kan fortsatt rapportere at man har det bra, selv om man har restsymptomer eller gjenværende prestasjonsmangler.

Kan jeg stole på en PROM for å treffe pasientens status for rehabilitering etter reparasjon av knebrusk? Ikke helt, siden de sterkeste sammenhengene bare var moderate til sterke. Selv om forfatterne klassifiserte korrelasjoner over 0,50 som sterke, var selv de beste resultatene langt fra perfekte. Dette understreker at PROM-er og prestasjonstester fortsatt må betraktes som ulike mål. Så en PROM kan hjelpe med å sortere hvordan pasienten opplever at de kommer seg, men den gjenspeiler ikke pålitelig hele restitusjonsstatusen. Spørsmålet en PROM kan svare på handler mer om hvordan kneet påvirker personen, men ikke om hva kneet tåler og kan prestere med funksjonelt utgangspunkt.

Hvordan håndterer vi misforståelsen hos både pasienter og klinikere om at brusk er sårbart og lett blir skadet av for høye belastninger? Først og fremst samlet denne studien pasienter som hadde gjennomgått flere ulike bruskprosedyrer: debridement, ACT, ACT med rekonstruksjon av subkondralt ben, OCT, benmargsstimulering – og deretter analyserte den sammenhengen mellom PROM-er og prestasjon på tvers av hele kohorten. Forfatterne erkjenner at disse prosedyrene har ulike indikasjoner, rehabiliteringsløp og langtidsresultater, så prosedyrespesifikke effekter kan ha påvirket korrelasjonene. Likevel er en stor andel av disse personene nølende med å øke belastningen.

Selv om denne studien ikke testet sikkerheten ved mer krevende oppgaver som hopping, hadde noen pasienter likevel målbare mangler i krevende ensidige oppgaver flere år etter operasjonen. Studien kan ikke si oss hvorfor disse manglene vedvarte. Nedsatt styrke, smerter, tap av kondisjon, endrede aktivitetsnivåer, redusert selvtillit eller unngåelse av høyere belastning kan alle bidra. Frykt for å skade reparert leddbrusk er derfor en klinisk plausibel forklaring, men den ble ikke målt i denne studien. Som klinikere må vi vite at det å beskytte helende vev tidlig etter operasjon er noe annet enn å unngå belastning på ubestemt tid. En praktisk utfordring etter brusk-reparasjon er troen på at kneet som er reparert må beskyttes mot krevende belastninger. Selv om studien ikke kan fastslå sikkerheten ved hopping, viser den at mer avansert ensidig prestasjon er en viktig del av rehabiliteringen — og at den kan være svekket selv når pasientene rapporterer akseptabel funksjon. I praksis støtter dette at du vurderer og gradvis bygger opp kapasiteten for påvirkning/impakt, i stedet for å anta at langvarig unngåelse av hopping er beskyttende. Dette gjør rehabiliteringen mer individuell ved å gå fra å beskytte kneet mot belastning til å bygge nok kapasitet i kneet til å tåle de ønskede aktivitetene.

Snakk nerdete til meg

Siden KOOS-skjemaene ofte ble samlet inn lenge før den funksjonelle undersøkelsen, gjennomførte forfatterne en sensitivitetsanalyse avgrenset til pasienter der KOOS-scoren var registrert innen 36 måneder fra testing. Dette etterlot 29 pasienter. I denne undergruppen ble flere sammenhenger mellom KOOS og hopptestene sterkere, særlig for KOOS-symptomer. For Single-Leg Hop for Distance økte korrelasjonen med KOOS-symptomer til ρ = 0,685. For Timed 6-Meter Hop økte korrelasjonen med KOOS-symptomer til ρ = -0,625. Noen andre sammenhenger mistet derimot statistisk signifikans, trolig blant annet fordi utvalget var mindre. Sensitivitetsanalysen etterlater imidlertid fortsatt et stort gap mellom data som ble samlet inn, og selve testingen. At noen korrelasjonskoeffisienter ble sterkere, tyder på at det lange tidsintervallet kan ha svekket sammenhengene i den primære analysen. Men siden undergruppen bare besto av 29 pasienter, ble også den statistiske presisjonen dårligere. Dette kan forklare hvorfor noen sammenhenger ikke lenger nådde p < 0,05, selv om effektstørrelsene var like.

Viktig å merke seg er at den lange oppfølgingstiden gjør at studien ikke er egnet til å vurdere tilbake til idrett i den umiddelbare postoperative fasen. I stedet gjenspeiler den sammenhengen mellom opplevd og målt funksjon flere år etter bruskreparasjon.

Another limitation is the reliance on limb symmetry indices, which assume that the contralateral limb represents an appropriate reference for normal function. After an average of more than five years, bilateral deconditioning or reduced activity could mean that both limbs have lost capacity. A patient could therefore appear symmetrical without either limb demonstrating adequate absolute performance. So, assuming that the limb symmetry index is a perfect way of measuring what the operated leg should be able to do is not fully correct.

Til slutt, fordi mange PROM–prestasjonssammenhenger ble testet uten justering for flere sammenligninger, kan noen statistisk signifikante funn ha oppstått ved en tilfeldighet. Dette gjelder spesielt for sammenhenger som ligger bare litt under p=0,05. Det overordnede mønsteret, sterkere relasjoner for hopping og ekstensjonsstyrke, er interessant, men de enkelte sammenhengene bør betraktes som utforskende heller enn avgjørende.

Ta med hjem meldinger

Alt i alt viste kohorten jevnt over god prestasjon på funksjonstester som stiller lavere krav, men tydeligere forskjeller fra side til side kom frem under styrketester og ensidige hopp. På grunn av moderate korrelasjoner ser PROM-ene ut til å være nyttige som et vindu inn i rehabiliteringsstatus, men de er ikke presise nok til å fungere som en erstatning for objektive funksjonstester etter reparasjon av knebrusken. Siden alle bruskreparasjonsprosedyrer ble analysert samlet, kan ikke denne studien si noe om hvordan sammenhengen mellom PROM og prestasjon skiller seg mellom ulike kirurgiske teknikker. I praksis bør funnene derfor brukes som et generelt vurderingsprinsipp, og ikke som et prosedyrespesifikt opplegg: kombiner pasientens opplevde bedring med objektive tester som er tilpasset deres funksjonelle mål. Ved rehabilitering på høyere nivå kan styrke i quadriceps og krevende tester for ensidige hopp avdekke mangler som enklere oppgaver eller PROM-er alene kan overse. Testen bør følge målet – ikke bare inngrepet.

Referanse

Wegerich N, Heinz T, Frischholz S, Eidmann A, Stratos I, Horas K, Reppenhagen S, Rudert M, Weißenberger M. Beyond pasientens opplevelse: PROM-er korrelerer med objektive funksjonstester etter reparasjon av knoknekartilage. BMC Musculoskelet Disord. 13. juli 2026;27(1):633. doi: 10.1186/s12891-026-10123-5. PMID: 42443851; PMCID: PMC13401292.