Introduksjon

Tilstanden med frossen skulder er tilstede hos 2-5 % av befolkningen generelt. Tilstanden er kompleks med flere potensielle mekanismer i spill. Til i dag har ingen inngrep påvirket tilstandens naturlige historie. Forfatterne tar sikte på å undersøke den potensielle rollen til sentralnervesystemet ved å måle den kliniske effekten.

Metoder

Et bekvemmelighetsutvalg på 10 forsøkspersoner ble rekruttert. Diagnostiske kriterier var som følger:

• begrensning i passiv ekstern rotasjon på >50 % sammenlignet med den upåvirkede siden, eller mindre enn 30 graders rotasjon
• ROM-tap på >25 % i minst to bevegelsesplaner
• smerte og bevegelsesbegrensning i minst en måned
• normale røntgenbilder med unntak av osteopeni eller forkalkningstendinose

Ekskluderingskriteriene var:

• låste dislokasjoner, leddgikt, brudd, avaskulær nekrose
• ikke forstår det spanske språket
• tidligere operasjon i øvre kvadrant det siste året
• enhver hud eller medisinsk tilstand som hindrer dem i å motta taktile stimuli på skulderen
• nevrologiske eller motoriske lidelser
• synshemninger
• diagnostisert psykopatologi

Resultatmål ble utført ved baseline og etter en to ukers utvaskingsperiode. Deltakerne startet behandlingsprogrammet og resultatene ble målt ved slutten av behandlingsperioden ved 3 måneder og 3 måneder ut ved oppfølging.

Det primære utfallsmålet var SPADI-spørreskjemaet. Ulike sekundære utfallsmål ble samlet inn som gjennomførbarhetsparametere, selvopplevd skuldersmerter, skulderbevegelsesutslag, taktil skarphet, lateralitetsvurdering, fryktunngåelse, etc.

Pasientene ble instruert om programmet og forklarte at homunculus kan endre seg når folk har smerter, og økt "skarphet" i skulderregionen i homunculus kan redusere smerte og øke bevegelsen.

De fikk 60 minutters økter, en gang i uken, i 10 uker.

Hva de fikk:

• smertenevrovitenskapelig utdanning
• gradert sensorisk diskrimineringstrening
• gradert motorisk opplæring

Tabelloversikter over inngrepet finner du her og her .

En fullstendig forklaring på inngrepet finner du i protokollen her .

Resultater

Positive SPADI-resultater ble observert etter behandling ved oppfølging (6 måneder siden starten av 10-ukers behandling). SPADI-skårene ved oppfølging overgikk MDC- og MCID-verdier.

Snakk nerdete til meg

Dette er en interessant studie med tanke på behandlingsmuligheter innenfor frossen skulder. Det finnes flere modaliteter, men ingen av dem ser ut til å ha en dyp innvirkning på forløpet av tilstanden.

Sentralnervesystemet spiller en viktig rolle ved kroniske tilstander i form av, men ikke begrenset til, sentral sensibilisering. Disse sentrale endringene kan være tilstede hos personer med frossen skulder. Logisk sett vil man undersøke om disse ofte sett endringene er tilstede i denne pasientpopulasjonen. I så fall kan det stilles hypoteser angående behandlingen. Imidlertid hoppet forfatterne over noen få trinn her. Før vi kan sjekke om behandling X hjelper tilstand Y ved å endre variabel Z, må vi vite om variabel Z i det hele tatt er tilstede.

Se for deg en lege som foreskriver statiner fordi han antar at rotatorcuff-tendinopatien din er metabolsk drevet av en overflod av LDL-kolesterol i blodet ditt, uten engang å sjekke om du faktisk har høyt kolesterol. Dette gir ikke mening.

Forfatterne prøver å sjekke om intervensjonen er gjennomførbar å studere, og mens de er i gang, måler de noen få kliniske parametere som SPADI.

Data om SPADI, eller andre sekundære resultatmål, kommer ikke til å være veldig nyttige. Ti emner er rett og slett ikke nok, og for å være rettferdig nevner forfatterne dette i diskusjonen. Det ser imidlertid ut til at de ikke kan motstå fristelsen til å legge til like mange utfallsmål som studiefag, noe som gjør de innsamlede dataene matematisk overflødige på grunn av en enorm mangel på statistisk kraft.

En annen ting som er verdt å nevne, men muligens ikke kritisere, er det faktum at denne studien er publisert i «International Journal of Environmental Research and public health», noe som er særegent, for å si det mildt.

Forfatterne kan være inne på noe angående CNS-fokusert behandling, men på dette tidspunktet er det litt langsøkt etter min mening.

Referanse

Mena-del Horno, S., Dueñas, L., Lluch, E., Louw, A., Luque-Suarez, A., Mertens, MG, … & Balasch-Bernat, M. (2022). Et sentralnervesystemfokusert behandlingsprogram for personer med frossen skulder: en mulighetsstudie. International Journal of Environmental Research and Public Health ,19 (5), 2628.