Research Shoulder 8. august 2023
Kapselskiftkirurgi etterfulgt av fysioterapi for å forbedre resultatene hos pasienter med atraumatisk skulderinstabilitet
Introduksjon
Skulderinstabilitet er en tilstand som ofte sees i fysioterapipraksis. For traumatisk skulderinstabilitet er kirurgi ofte valgt som det foretrukne alternativet. Fysioterapirehabilitering er mest indisert ved atraumatisk skulderinstabilitet, for å styrke den stabiliserende muskulaturen rundt glenohumeralleddet. Imidlertid kan personer med atraumatisk skulderinstabilitet ha assosiert strukturell skade i leddet. For denne undergruppen av pasienter er det uklart om kirurgisk inngrep er fordelaktig. Derfor undersøker denne randomiserte kontrollerte studien tillegget av kirurgisk intervensjon til fysioterapirehabilitering for å forbedre resultatene for pasienter med atraumatisk skulderinstabilitet som har bløtvevsskade i skulderleddene.
Metoder
Kvalifiserte kandidater for inkludering i denne RCT hadde atraumatisk skulderinstabilitet som ble definert som usikkerhet (pågripelse) ved skulderleddet. Deltakerne ble tilfeldig fordelt til stabiliseringskirurgien eller kontrollgruppene. Skulderstabiliseringsgruppen gjennomgikk kapselplikasjonskirurgi og labral reparasjon der det var nødvendig. Kapselplikasjonskirurgi er en prosedyre hvor den løse eller overflødige delen av kapselen strammes. Deltakerne randomisert til kontrollgruppen gjennomgikk artroskopisk evaluering av leddkapselen uten noen kapsel- eller labral prosedyre.
Begge gruppene fulgte samme postoperative fysioterapiprotokoll. Denne protokollen hadde som mål å forbedre funksjonen til musklene rundt skulderleddet og ble igangsatt etter en 4-ukers immobiliseringsperiode i en slynge. Maksimalt 12 fysioterapiøkter ble holdt over en periode på 6 måneder postoperativt.
Det primære utfallet var smerte og funksjonssvikt etter 2 år, målt ved det selvrapporterte utfallsmålet Western Ontario Instability Index (WOSI) . Den minimale viktige forskjellen er en reduksjon på 10,4 poeng.
Resultater
Totalt 68 deltakere ble tilfeldig fordelt til gruppen for artroskopisk skulderstabiliseringskirurgi eller til kontrollgruppen som kun fikk diagnostisk artroskopi. Begge fulgte samme postoperative fysioterapiprotokoll. Baselinekriteriene indikerte at gruppene var godt matchet ved baseline.
WOSI-skåren ved baseline var 67 og 68 i henholdsvis kontroll- og skulderstabiliseringsgruppen. Det primære endepunktet var endringen i WOSI-score etter 24 måneder. Her fikk kontrollgruppen 32 og skulderstabiliseringsgruppen 35. Differansen mellom grupper var dermed under terskelen for den minimalt klinisk viktige forskjellen på 10,4 poeng. Imidlertid forbedret begge gruppene seg i løpet av studieperioden, med flest forbedringer sett i løpet av de første 6 månedene.
Spørsmål og tanker
Atraumatisk skulderinstabilitet ble definert som usikkerhet (pågripelse) ved skulderleddet, men ingen kliniske tester ble beskrevet. Så her er det uklart i hvilken grad ustabiliteten oppsto i pasientenes hverdag. Oppstod det under sportsaktiviteter eller allerede under enkle hverdagslige gjøremål? Ustabilitet kan presenteres som et spekter, og de ulike alternativene for rehabilitering kan være mer egnet for visse undergrupper av pasienter. Dette spørsmålet var imidlertid ikke omfanget av den nåværende studien.
Hver deltaker med atraumatisk skulderinstabilitet gjennomgikk diagnostisk artroskopi, og bare når artroskopien bekreftet tilstedeværelsen av kapsel- eller labral skade, ble deltakeren tilfeldig tildelt enten den kirurgiske stabiliseringsgruppen eller kontrollgruppen. Dette antydet at hver deltaker hadde fått en eller annen form for kirurgi. Hos noen ble fugen reparert, hos noen ble fugen kun vurdert. I begge tilfeller utføres en form for invasiv prosedyre, og dette kan være ledsaget av uønskede hendelser. Resultatene indikerer at det artroskopiske kapselskiftet ikke førte til fordeler sammenlignet med den diagnostiske artroskopien og bør derfor ikke vurderes ved atraumatisk skulderinstabilitet.
Snakk nerdete til meg
Gruppene var godt matchet ved baseline, men ingen detaljer ble gitt for de artroskopiske funnene. Så her vet vi ikke i hvilken grad gruppene samsvarte med kapsel- og labrale skader sett under artroskopien.
Begge gruppene ble bedre gjennom de første 6 månedene av studieperioden. Den postoperative fysioterapiprotokollen ble igangsatt etter 4 ukers immobilisering av slyngen etter artroskopien. Man kunne dermed anta at fysioterapiprogrammet var hoveddriveren for de forbedringene man så, uavhengig av om man hadde fått kapselskifteoperasjonen eller ikke. Dette er likevel for forenklet, da gjennomsnittlig varighet av symptomene var ca. 7 år og ca. 90 % av de inkluderte deltakerne tidligere hadde fått fysioterapi, men likevel hadde høy grad av smerte og svekkelse. Her kan placeboeffekten ha bidratt til forbedringene man har sett.
Ta hjem meldinger
Kapselskifteoperasjon, hvor leddkapselen «strammes», førte ikke til bedre resultater enn placebo artroskopisk kirurgi når det gjelder bedring av smerte og funksjonsnedsettelser. Begge gruppene deltok i den samme postoperative fysioterapiprotokollen, noe som indikerer at dette ville være egnet for rehabilitering av atraumatisk skulderinstabilitet.
Referanse
Tilleggsreferanse
TO MYTER BRUTE OG 3 KUNNSKAPBOMBBER GRATIS
Hvilket universitet forteller deg ikke om skulderimpingementsyndrom og scapula dyskinesis og hvordan du massivt oppgraderer skulderspillet uten å betale en eneste cent!
