Introduksjon

Fall er relatert til uønskede utfall, spesielt i eldre populasjoner. På den måten blir balanse noen ganger sett på som en helseparameter. Dette blir imidlertid ikke ofte vurdert, og som sådan blir det ofte ikke oppdaget før balansen forverres. I dette lyset undersøkte den nåværende studien en enkel balansetest og ønsket å vite om den var assosiert med dødelighet av alle årsaker og om den kunne gi relevant prognostisk informasjon utover demografiske, antropometriske og kliniske data. Så er det en sammenheng mellom 10-sekunders ettbensbalanse og overlevelse?

Metoder

For å undersøke forskningsspørsmålet brukte studien data fra CLINIMEX Exercise-kohorten. Denne kohorten ble opprettet i 1994 for å undersøke mulige sammenhenger mellom fysisk form, kardiovaskulære risikofaktorer og dødelighetsutfall. Den nåværende studien var en prospektiv kohort som brukte data fra 1702 pasienter fra CLINIMEX-kohorten. De var i alderen 51-75 år da de ble evaluert først. Antropometriske målinger ble oppnådd og inkluderte måling av høyde, vekt og hudfolder. Deretter ble BMI og vekt-høyde-forholdet beregnet. Fedme ble definert som en BMI på 30 kg/m2 eller mer. Sykehistorien ble innhentet ved å registrere tilstedeværelse eller fravær av kjente relevante sykdommer og regelmessig bruk av medisiner.

Vurderingen ble videreført ved å la deltakeren stå på ett ben (enten venstre eller høyre, etter eget valg). Statisk balanse ble vurdert som evnen til å fullføre 10 sekunder i denne stillingen. Foten av det andre benet ble plassert bak det stående beinet og deltakerne ble bedt om å holde armene avslappet inntil kroppen og feste blikket på et bestemt punkt i øyehøyde på 2 meters avstand. Maksimalt tre forsøk var tillatt. Når deltakerne ikke var i stand til å holde denne posisjonen i 10 sekunder, ble de klassifisert som NEI. Når deltakerne fullførte en 10-sekunders holdning, ble de klassifisert som JA.

Resultater

Prøven som ble studert var 61,7 (+/-6,8) år gammel. De fleste av deltakerne var menn (68%). Totalt klarte 348 deltakere (20,4%) ikke testen og ble klassifisert som NEI. Studien viste at jo høyere alder, desto høyere er andelen som stryker på prøven. Over en median oppfølgingstid på 7 år døde 123 deltakere (7,2 %). Resultatene viste at andelen dødsfall var signifikant høyere i NEI-gruppen sammenlignet med JA-gruppen. Totalt døde henholdsvis 4,6 % og 17,5 % av JA- og NEI-gruppene. Hver gruppe hadde dermed ca. 60 personer som døde, men NEI-gruppen bestod av 348 personer, mens JA-gruppen besto av 1354 deltakere. Dette betyr at den absolutte forskjellen var 12,9 % og viktigere var det ingen forskjell med tanke på de viktigste underliggende dødsårsakene.

Deltakere som ikke var i stand til å utføre 10-sekunders benstand hadde en usunnere profil. De hadde mer koronarsykdom, hypertensjon, dyslipidemi og fedme. Tilstedeværelsen av diabetes mellitus var 3 ganger mer vanlig i NO-gruppen (37,9 %) sammenlignet med JA-gruppen (12,6 %). Denne forskjellen var statistisk signifikant.

Studien konstruerte også Kaplan-Meier-kurver for å analysere overlevelsesratene i begge grupper. Påfallende å se er at sannsynligheten for å overleve synker raskt i NO-gruppen. Forholdet mellom 10-sekunders ettbensbalanse og overlevelsesprediksjon eksisterer således.

Etter at justeringer ble foretatt, var hazard ratios henholdsvis 2,18 og 1,84 for aldersjusterte og for alder, kjønn, BMI og kliniske komorbiditetsjusterte.

Spørsmål og tanker

I denne studien viste resultatene at balanse er en faktor for å bestemme risikoen for tidlig død. Evnen til å gjennomføre en 10-sekunders ett-bens balansetest avtar med aldring. Men når det ble justert for alder og til og med for andre relevante parametere, var risikoen for å dø tidlig høyere blant de som ikke kunne stå på én fot i 10 sekunder. Viktigere, denne studien hadde høy datatilgjengelighet, med mindre enn 1 % manglende data.

Personer med ustabil gange og/eller tegn på vestibulær eller otoneurologisk dysfunksjon ble ekskludert. På denne måten prøvde de å minimere påvirkningen av balanseforstyrrelser. Kun individer fra 51 til 75 år ble inkludert i studien som overlevelseskurver beregnet før dataanalyse indikerte at denne aldersgruppen ble funnet å være relevant. Påliteligheten til denne testen er moderat til god, basert på bevis for ett-bens stance tester. En styrke ved denne studien var at medianoppfølgingen og prosentandelen av dødsfall som inntraff ga 92 % kraft til å undersøke forskningsspørsmålet. En begrensning var at informasjon om en historie med fall manglet. Data om aktivitets- og treningsmønster, kostholdsvaner, røyking og medisinbruk var heller ikke tilgjengelig.

Snakk nerdete til meg

Studien viste signifikante assosiasjoner mellom manglende evne til å fullføre testen og de registrerte demografiske og antropometriske variablene. Den høyeste korrelasjonen ble funnet for alder. Dette virker ganske logisk at alder påvirker balansen hos de fleste mennesker. Like ovenfor viste imidlertid den aldersjusterte HR fortsatt en økt risiko for dødelighet av alle årsaker hos de som ikke kunne stå i 10 sekunder på én fot. Så det handler ikke bare om alder.

10-sekunders ett-bens balanse og overlevelsestesten viste at det var en høyere prosentandel av deltakerne med diabetes mellitus i NO-gruppen. Dette kan tyde på at disse deltakerne hadde subkliniske tegn på forstyrrelser i sentralnervesystemet, noe som fremhever det potensielle behovet for balansetreningsintervensjoner i denne undergruppen av mennesker. Videre, i NO-gruppen, var det en assosiasjon med et høyt midje-høyde-forhold. Dette betyr at høyere midjeomkrets kan være mer assosiert med postural ustabilitet og kan øke risikoen for fall. Videre er tap av balanse og fleksibilitet sammen med sarkopenisk fedme, som er tilstedeværelsen av fedme preget av lave nivåer av skjelettmuskelmasse og høye nivåer av fettvev, skadelig for den generelle helsen. Studien undersøkte C-indeksen for å vite om informasjonen innhentet fra 10-sekunders ett-bens standtest kunne forbedre prediksjonen av dødelighet av alle årsaker. En C-indeks på 1,0 indikerer en perfekt prediksjon av dødelighet av alle årsaker. Med tillegg av resultatene fra denne testen økte modellens prediksjon med 0,01. Netto reklassifiseringsforbedring (NRI) ble beregnet for å undersøke om risikoen for tidlig død øker når informasjonen fra 10-sekunders ett-bens standtest ble lagt til prediksjonsmodellen. Den integrerte diskrimineringsforbedringen (IDI) ble beregnet for å evaluere kapasiteten til å forutsi tidlig død. Begge antydet at 10-sekunders ett-bens test ga verdi til prediksjonen av dødelighet.

Ta hjem meldinger

Det er normalt at balansen avtar med alderen. Likevel var en bedre evne til å balansere på 1 fot i 10 sekunder assosiert med lavere risiko for tidlig død. Som sådan er det en sammenheng mellom 10-sekunders ettbensbalanse og overlevelse. Denne assosiasjonen ble bevart da justeringer for alder, kjønn, BMI og kliniske komorbiditeter (inkludert en historie med koronararteriesykdom, hypertensjon, diabetes, fedme og dyslipidemi) ble gjort. Denne spesielt enkle og raske testen kan være et interessant verktøy å bruke for balanseevaluering hos middelaldrende og eldre voksne i praksis.  Den nåværende studien evaluerte ikke påvirkningen av en viss behandling på balanseutfall.

Lær mer

Lese: Association of Ankel Plantar Flexor Strength with Balance and Walking Speed

Referanse

Araujo CG, de Souza E Silva CG, Laukkanen JA, Fiatarone Singh M, Kunutsor SK, Myers J, Franca JF, Castro CL. Vellykket 10-sekunders ett-beins holdningsutførelse forutsier overlevelse hos middelaldrende og eldre individer. Br J Sports Med. 2022 sep;56(17):975-980. doi: 10.1136/bjsports-2021-105360. Epub 2022 21. juni. PMID: 35728834.