Trening anbefales ofte i behandling og forebygging av migrene. I 2008 anerkjente bevis allerede den forebyggende effekten av trening på migrene. Funnene var imidlertid ikke generaliserbare på grunn av forskjeller i migrenediagnose, variasjon i utfallsmål og underkraftige studieanalyser. I 2019 kunne en systematisk oversikt med metaanalyse konkludere med at det var moderat kvalitetsbevis for at trening forårsaket en liten reduksjon av migrenedager (en gjennomsnittlig reduksjon på 0,6 ± 0,3 migrenedager per måned) og forårsaket en reduksjon i smerteintensitet med 20-54 %.
Men hvilke mekanismer antas å ligge til grunn for effekten av trening og hvilken type trening bør brukes? Denne bloggartikkelen oppsummerer funn fra den narrative gjennomgangen til Barber et al. (2020).
I 2008 anerkjente bevis allerede den forebyggende effekten av trening på migrene.
Hva er de underliggende mekanismene for trening?
Foreslåtte mekanismer for hvordan trening kan forebygge migrene kan deles inn i biologiske og psykologiske mekanismer. Under de biologiske mekanismene foreslås flere veier. En nevroinflammatorisk modell er beskrevet i en oversikt fra Irby et al. (2016). Siden migrene er preget av økte nivåer av inflammatoriske markører (CRP), cytokiner (som CGRP, substans P) og adipocytokiner (som TNF-a, IL-6), postulerer de at siden det er velkjent at trening virker undertrykkende effekt på inflammatoriske stoffer, kan dette også påvirke migrene.
En nevrovaskulær vei kan også spille en rolle siden migrene er assosiert med vaskulære abnormiteter som endotelial dysfunksjon, nedsatt cerebral og perifer vaskulær funksjon og økt risiko for hyperkoagulabilitet og betennelse. Forfatterne viser til en studie der trening med høyere intensitet førte til betydelig arteriolær dilatasjon i netthinnen (som et mål på cerebral blodstrøm) og en reduksjon i migrenedager. En annen mulig forklaring kan ligge i forbedring av smerteterskler gjennom mediering av stresshormoner og produksjon av nevromodulatorer som endorfiner.
Noen psykologiske mekanismer som antas å ligge til grunn for den oppfattede fordelen med trening har også blitt studert. Interessant nok fant en studie fra 2017 at ved siden av reduksjonen av angstsymptomer med trening, ble det også sett en reduksjon i et proinflammatorisk cytokin IL-12p70. Det ser ut til at angst er korrelert med dette inflammatoriske cytokinet og at trening på denne måten kan ha både biologisk og psykologisk effekt på migrene. Trening kan også bidra til å forbedre psykososiale faktorer som selveffektivitet, kontrollsted, forventninger og oppfatninger.
Hodepinebehandling i klinisk praksis
- Lær å diagnostisere og behandle de vanligste typene hodepine
- Lær hvordan fysioterapi kan være effektivt for pasienter med hodepine
- Akkreditert i Nederland, Belgia, Storbritannia, USA, Australia og Tyskland
Finnes det en ideell type trening?
Ulike treningsformer har blitt studert, men data viser ikke til én bestemt type trening. Når man sammenlignet høyintensiv trening (HIT) med moderat kontinuerlig trening, førte HIT til mer uttalte reduksjoner i migrenedager. På den annen side kan intervensjoner med lav effekt som yoga også ha positive effekter på migrene og relatert funksjonshemming, som ble vist i en metaanalyse utført i 2012. Så det ser ut til at det er mange alternativer å tilby til pasientens preferanser.
Referanse
