Hofteartrose | Diagnose og behandling for fysioterapeuter

Introduksjon

I følge Felson et al. (2005) Et klassisk trekk ved slitasjegikt er histologiske endringer i kvaliteten og tykkelsen på leddbrusken. En reduksjon i leddbrusk fører til hypertrofi av det subkondrale beinet og osteofyttdannelse ved kantene av leddflatene. En annen konsekvens er kronisk betennelse i synovialvevet. Alle disse endringene fører til uregelmessige leddflater, benforstørrelse, mulig fortykkelse av leddkapselen og til slutt hydrops. Den resulterende reduksjonen i leddrom er synlig på røntgenbilder, og det er derfor vi også snakker om "radiologisk slitasjegikt".

Smerte er den mest åpenbare begrensende faktoren ved slitasjegikt. Som tidligere nevnt beskriver patofysiologien tap av brusk, men nociceptorer mangler i leddbrusken.

Vi vet at en reduksjon i leddbrusk forekommer også hos de uten kliniske symptomer (radiologisk artrose).

Nociseptorer er tilstede i vev rundt hofteleddet som leddkapselen, leddbåndene eller synovium. Disse nociceptorene utløses av betennelsen som oppstår.

Artrose kan oppstå posttraumatisk, som en aldringsprosess, og ved andre betennelsestilstander som påvirker kvaliteten på leddbrusken.

Epidemiologi

Hofteartrose er mindre vanlig enn kneartrose. For toppforekomsten mellom 78-79 år, har Felson et al. (1998) rapporterer en insidens på 600/100 000 årsverk for kvinner og 420/100 000 for menn med hofteartrose.
Punktprevalensen av slitasjegikt i Nederland i 2007 var 24,5/1000 hos menn og 42,7/1000 hos kvinner. Rundt om i verden er prevalensen rapportert til 0,85 % ( Cross et al. 2014 )

ØK DIFFERENSIELL DIAGNOSE I LØPRELATERTE HØFTESMERTER – GRATIS!

• • Navn *
• • E-post *

Δ

Klinisk bilde

For de fleste pasienter er det mest tydelige symptomet smerte. Pasienter opplever stort sett smerter når de begynner å bevege seg eller etter langvarig belastning. Smertene øker vanligvis i løpet av dagen. De kan også rapportere at de hører eller føler krepitasjoner.

Pasienter rapporterer vanligvis morgenstivhet på opptil 60 minutter. Bevegelsesområdet er vanligvis begrenset på grunn av osteofyttdannelse. Dette kan manifestere seg i vanskeligheter eller manglende evne til å knytte sko eller ta på seg sokker for eksempel.

Fysisk undersøkelse

De diagnostiske kriteriene (ACR) for hofte-OA er ( Altman et al. 1991 ):

• Alder >45
• Smerte i mer enn 3 måneder
• Smerter ved belastning, ingen økning ved sittende, utstrålende smerter i lyske/rumpe/korsrygg
• Redusert intern rotasjon, ekstern rotasjon, ekstensjon og fleksjon med bein-til-ben-endefølelse
• Svakhet i hofteabduktorene
• Vansker med å komme i gang og/eller stivhet ved bevegelse
• Ømhet ved palpasjon av lyskeligamentet

Videre er en klynge av tester beskrevet av Sutlive et al. (2008) . Videre er FABER -testen og Trendelenburg-tegnet referert i litteraturen som tiltak for å identifisere intraartikulær patologi og hofteabduktorsvakhet, selv om deres gyldighet er tvilsom.

Andre ortopediske tester for hofteartrose er:

• Passivt bevegelsesområde i hofteleddet
• Aktivt bevegelsesområde i hofteleddet

Behandling

Det er bred enighet om at konservativ behandling av hofteartrose er indisert som et første skritt før en total hofteprotese kan vurderes. Randomiserte kontrollerte studier av høy kvalitet viste at strukturerte treningsprogrammer resulterer i redusert smerte og funksjonshemming sammenlignet med en kontrollgruppe.

Nasjonale retningslinjer tar til orde for at klinikere skal utdanne en pasient om forløpet av tilstanden og fremme selvledelse, som inkluderer en aktiv livsstil, oppmuntring til generell bevegelse, og om nødvendig konsultasjon med en ernæringsfysiolog.

Når det gjelder valg av trening, anbefales det å jobbe på tvers av spekteret fra mobilisering eller "motorisk læring", til balanse- eller postural kontrolløvelser og selvfølgelig styrketreningsøvelser. Disse øvelsene skal arbeide hoftekomplekset tredimensjonalt med vekt på hofteabduktorene. Så la oss se på et par eksempler:

Mobilisering/motorisk læring:

• Bekkentilt sittende
• Hoftehengsel sittende/stående med hjelpemiddel(pinne)
• Innvendige rotasjoner/ytre rotasjoner i sittende/liggende

Holdningskontroll/balanse:

• Tandemstilling (normal/Airex matte) åpne og lukkede øyne
• Enkeltben (normal/Airex matte) åpne og lukkede øyne
• Stjerne ekskursjon balanse
• Hekker side til side

Styrketrening:

• Broer (kort og lang spak/enkelt ben)
• Benpress
• BoxSquat
• Knebøy (kettlebell)
• Hoftebortførere liggende/stående/musling/motstand stående (med hjelp til å holde fast i stolen)
• Adduktorforsterkning med ball i liggende, sideliggende
• Skøyteglidere
• Hofteforlengelse (romersk stol/på et bord med ankelvekt)

Disse øvelsene kan gjøres av en pasient hjemme med minimalt med utstyr. Husk at dette bare er prøveøvelser og ikke et skreddersydd treningsprogram. Doseringen av treningsprogrammet bør tilpasses den enkelte og deres belastningsevne, og det er nødvendig å følge et rehabiliteringsprogram på minimum 12 uker.

Vil du lære mer om slitasjegikt? Sjekk deretter ut følgende ressurser:

• Legge til hofteadduktorstyrking til et styrkeprogram for OA i kne (Forskningsgjennomgang)
• Podcast episode 036: Hoftepatologier med Mehmet Gem
• Podcast episode 014: Kneartrose med Anthony Teoli

Referanser

Altman, R., Alarcon, G., Appelrouth, D., Bloch, D., Borenstein, D., Brandt, K., … & Wolfe, F. (1991). American College of Rheumatology kriterier for klassifisering og rapportering av artrose i hoften. Leddgikt og revmatisme: Official Journal of American College of Rheumatology, 34(5), 505-514.

Beumer, L., Wong, J., Warden, S.J., Kemp, J.L., Foster, P., & Crossley, K.M. (2016). Effekter av trening og manuell terapi på smerter forbundet med hofteartrose: en systematisk gjennomgang og metaanalyse. British journal of sports medicine, 50(8), 458-463.

Cross, M., Smith, E., Hoy, D., Nolte, S., Ackerman, I., Fransen, M., … & March, L. (2014). Den globale byrden av hofte- og kneartrose: estimater fra den globale sykdomsbyrden 2010-studien. Annals of the revmatic diseases, 73(7), 1323-1330.

Felson, D.T. (2005). Kildene til smerte ved kneartrose. Current opinion in rheumatology, 17(5), 624-628.

Felson, D. T. og Zhang, Y. (1998). En oppdatering om epidemiologien ved kne- og hofteartrose med sikte på forebygging. Leddgikt og revmatisme: Official Journal of American College of Rheumatology, 41(8), 1343-1355.

Sampath, K. K., Mani, R., Miyamori, T., & Tumilty, S. (2016). Effektene av manuell terapi eller treningsterapi eller begge deler hos personer med hofteartrose: en systematisk oversikt og metaanalyse. Clinical Rehabilitation, 30(12), 1141-1155.

Sutlive, T.G., Lopez, H.P., Schnitker, D.E., Yawn, SE, Halle, R.J., Mansfield, L.T., … & Childs, J.D. (2008). Utvikling av en klinisk prediksjonsregel for diagnostisering av hofteartrose hos personer med ensidig hoftesmerter. Journal of Orthopedic & Sports Physical Therapy, 38(9), 542-550.

Steinhilber, B., Haupt, G., Miller, R., Janssen, P., & Krauss, I. (2017). Treningsterapi hos pasienter med hofteartrose: effekt på hoftemuskelstyrke og sikkerhetsaspekter ved trening - resultater av en randomisert kontrollert studie. Modern rheumatology, 27(3), 493-502.