Karpaltunnelsyndrom | Diagnose og behandling

Karpaltunnelsyndrom | Diagnose og behandling
Introduksjon og epidemiologi
Karpaltunnelen er en passasje for senene til flexor digitorum profundus & superficialis, flexor policis longus og medianus omsluttet av hamate, trapezium, trapezoid og capitate ben samt flexor retinaculum som spenner fra trapezium til hamate. .
Karpaltunnelsyndrom (CTS) er et syndrom eller en klynge av symptomer relatert til patologi i karpaltunnelen og involverer smerte, nevrologiske symptomer og funksjonssvikt i hånden.
Epidemiologi
CTS eller median nerveinnfanging ved håndleddet er den vanligste innfangningsnevropatien i overekstremiteten. Den rapporterte prevalensraten blant kvinner er 3 % og 2 % blant menn. Rapporter om forekomsten varierer fra 324-542/100.000 hos kvinner til 166-303/100.000 hos menn ( Atroshi et al. 1999 , Gelfman et al. 2009 ).
Det forekommer vanligvis mellom 40-60 år med en toppprevalens ved 55 år ( Atroshi et al. 1999 ). Blant gravide kvinner går prevalensen opp til 62 % ( Alove et al. 2009 ).
Patofysiologisk mekanisme
Ofte er symptomene tilstede hos pasienter med yrker som involverer repeterende og kraftige håndoppgaver. Dette kan føre til hevelse av senene som innsnevrer karpaltunnelen og kompromitterer medianusnerven. Praktisk talt alt som kan forårsake en slik innsnevring kan være en mulig årsak til CTS ( Bekkelund et al. 2003 , Kamolz et al. 2004 , Middleton et al. 2014) :
- Traumer: radialt brudd, blødning, luksasjon av karpalbenet
- Svulster: lipom, ganglion, osteofytter
- Hevelse av sener
- Leddgikt
Videre er det risikofaktorer knyttet til perifere nervepatologier som CTS. Disse er graviditet, fedme, hypotyreose, nyresvikt, diabetes og revmatoid artritt ( Geoghegan et al. 2004 ).
Følg et kurs
- Lær fra hvor som helst, når som helst og i ditt eget tempo
- Interaktive nettkurs fra et prisvinnende team
- CEU/CPD-akkreditering i Nederland, Belgia, USA og Storbritannia
Klinisk presentasjon og undersøkelse
Tegn og symptomer
Kardinaltegnene på CTS er smerte, parestesi og tap av motorisk kontroll i distribusjonen av medianusnerven. Dette inkluderer smerte, prikking, nummenhet i tommelen, pekefingeren og langfingeren samt den laterale delen av ringfingeren. Videre ses svakhet i tommelen, tap av grepsstyrke og varierende grad av funksjonstap, som forverres nattlig, ved CTS ( Middleton et al. 2014 ).
Det er heller ikke uvanlig at symptomene oppstår bilateralt, selv om dette ikke trenger å skje samtidig ( Bagatur et al. 2001 ).
Fysisk undersøkelse
Karpaltunnelsyndrom kan se ut som radikulopati i distribusjonen av cervikale nerverøtter C6 og C7. Den differensierende faktoren er ikke bare provoserende testing av cervikal ryggrad versus tester for CTS som vi dekker nedenfor, men en affisert mediannerve viser svakhet og atrofi av thenar og to første lumbrical muskler, som er innervert av C8-T1.
De vanligste testene er Phalens test og Tinel-tegnet ved håndleddet. Wainner et al. (2005) har foreslått en klinisk prediksjonsregel for diagnostisering av CTS. Se videoene nedenfor for å lære mer.
Andre vanlige ortopediske tester for å vurdere karpaltunnelsyndrom er:
SE TO 100 % GRATIS WEBINARER OM SKULDERSMERTER OG ULNA-SIDE-SMERTER I HÅNDLEDD
Følg et kurs
- Lær fra hvor som helst, når som helst og i ditt eget tempo
- Interaktive nettkurs fra et prisvinnende team
- CEU/CPD-akkreditering i Nederland, Belgia, USA og Storbritannia
Behandling
Både konservative og kirurgiske behandlinger finnes for CTS. Den generelle konsensus er at konservativ behandling igangsettes først før man vurderer kirurgi ( Middleton et al. 2014 ).
Erickson et al. (2019) har laget en evidensbasert retningslinje for behandling av karpaltunnelsyndrom:
En anmeldelse av Burton et al. (2016) viste at 28-62 % av pasientene blir friske uten intervensjon, mens 32-58 % forverres. Hos pasienter etter konservativ behandling går 57 % til operasjon innen 6 måneder og 62-66 % gjennomgår operasjon om 3 år. Dette er ikke akkurat et veldig positivt syn for en pasient som lider av CTS, så la oss se på evidensbaserte alternativer for å forbedre konservativ rehabilitering. En praksisretningslinje fra Erickson et al. (2019) evaluerte forskjellige alternativer og fant svake til moderate bevis for følgende alternativer:
1) Unngåelse/ Reduser nerveirritasjon
Det første trinnet i rehabilitering for karpaltunnel kan være å redusere eller unngå bevegelser og aktiviteter som forårsaker ytterligere kompresjon på medianusnerven i karpaltunnelen. For pasienter som jobber med kontorjobber kan dette bety å finne måter å redusere musebruken på. Dette kan oppnås ved å bruke piltaster og berøringsskjermer for å alternere musehånden eller å bruke et tastatur med redusert slagkraft for pasienter som rapporterer smerte ved tastaturbruk.
Det er også moderat bevis for effektiviteten til håndleddsortoser, som er basert på flere underliggende teorier som å redusere sene- og nervebevegelser gjennom karpaltunnelen, immobilisere håndleddet i en nøytral posisjon for å oppnå minst mulig indre trykk, eller øke plassen innenfor tunnelen. En Cochrane-anmeldelse av Page et al. (2012) viste at pasienter som bruker ortose har tre ganger større sannsynlighet for å rapportere bedring enn pasienter som ikke bruker ortose etter 4 uker. Håndleddsortosene brukes vanligvis om natten, men brukstiden kan justeres til fulltidsbruk når bruk bare natt er ineffektivt for å kontrollere symptomene.
I tillegg anbefaler vi en sunn fornuft tilnærming for å redusere symptomer fra CTS: Prøv å finne ut hvilke stillinger, aktiviteter og øvelser som fører til økt smerte umiddelbart eller opptil et døgn senere. Ideelt sett kan du prøve å skrive ned all informasjon i en dagbok og prøve å midlertidig redusere disse aktivitetene og stillingene. Vanligvis er dette aktiviteter som setter håndleddet i maksimal fleksjon eller ekstensjon, som for eksempel push-ups. Ofte kan aktiviteter som krever et sterkt grep, for eksempel bruk av verktøy eller trekkeøvelser, også forverre tilstanden. Så snart symptomene er under kontroll og ikke forverres lenger, kan et gradert aktivitetsprogram utsette pasienter for disse aktivitetene igjen.
2) Manuell terapi
Retningslinjen fant svake bevis som støtter bruken av manuelle terapiintervensjoner, alt fra mobiliseringer til bløtvevsteknikker og strekking. En studie av Fernandez-de-las-penas et al. (2017) fant at manuell terapi og kirurgi hadde lignende effektivitet for å forbedre selv-24-rapportert funksjon, symptomalvorlighet og klemmespiss-gripekraft på den symptomatiske hånden hos 25 kvinner med CTS.
De brukte blant annet følgende teknikker:
- Sideglider ved C5/C6 vekk fra den symptomatiske siden (2 sett på 2 min hver med 1 min pause i mellom)
- PA glir på C4 til C6, 30-talls kamper av grad III-IV i en total tid på 3 minutter
- Strekk i nakken: Trapezius stretch, levator scapulae stretch, scalene stretch
Mens intervensjonene ikke førte til en økning i cervikal bevegelsesområde, ble plagene bedre – muligens på grunn av en stimulering av supraspinale smertehemmende strukturer?
3) Nervemobilisering:
For øyeblikket er det bare motstridende bevis på bruken av nevrodynamiske mobiliseringer i behandlingen av mild til moderat CTS. Hvis du skulle bruke nervemobiliseringer av mediannerven, er det fornuftig å bruke en mindre provoserende skyveknapp først i ULNT1-posisjonene. Vurder reaksjonen til pasienten under behandlingen og dagen etter for å finne ut om han eller hun har nytte av nervemobiliseringene. Vær forsiktig siden noen pasienter kan rapportere økt smerte dagen etter behandling. Hvis pasientens symptomer forbedres og han kan tolerere det, kan du gå videre til en mer provoserende nervestrammerteknikk. I stedet for å bevege hodet mot den ipsilaterale skulderen, blir pasienten nå instruert om å flytte hodet til den kontralaterale skulderen. Begge teknikkene kan gjøres passivt av undersøker, men også av pasienten som hjemmeøvelse
4) Lumbisk strekking
Baker et al. (2011) sammenlignet effektiviteten av 4 ulike behandlingskombinasjoner av ortoser og tøying. De fant at en generell ortose ved 0° av håndleddsfleksjon kombinert med følgende lumbriske strekk var effektive for forbedret funksjon og reduksjon av funksjonshemming og symptomer ved 4, 12 og 24 uker med bare 25,5 % av deltakerne som gikk videre til operasjonen.
Følgende 2 lumbriske strekninger bør gjøres 6 ganger om dagen:
- For den første strekningen for lumbricals hviler pasienten hånden på lårene med håndflaten ned med PIP- og DIP-leddene fullt bøyd. Nå blir han bedt om å trykke ned MCP-leddene med motsatt hånd, for å oppnå full ekstensjon ved MCP-leddene og full fleksjon av PIP- og DIP-leddene.
- Den andre strekningen er rettet mot flexor digitorum profundus. For denne strekningen blir MCP-, PIP- og DIP-leddene forlenget helt ved å trekke i håndleddet med motsatt hånd
Utfør hver strekk i 7 sekunder, 10 ganger per økt og 6 ganger per dag.
All informasjon kan også sees i denne videoen:
Vil du lære mer om albuetilstander? Så sjekk ut våre andre ressurser:
- Håndledds- og albueskader i kampsport med Ian Gatt
- Håndledds- og albueskader i sport med Ian Gatt (webinar)
- Karpaltunnelsyndrom gjesteblogg av Sian Smale
Referanser
Bayramoglu, M. (2004). Entrapment nevropatier i øvre ekstremitet. Nevroanatomy, 3(1), 18-24.
Geoghegan JM, Clark DI, Bainbridge LC, Smith C, Hubbard R. Risikofaktorer ved karpaltunnelsyndrom. J Hand Surg Br 2004;29:315-20
Geoghegan JM, Clark DI, Bainbridge LC, Smith C, Hubbard R. Risikofaktorer ved karpaltunnelsyndrom. J Hand Surg Br 2004;29:315-20
Illustrasjon av: Av OpenStax College – Anatomy & Physiology, Connexions nettsted. http://cnx.org/content/col11496/1.6/, 19. juni 2013., CC BY 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=30131518
Følg et kurs
- Lær fra hvor som helst, når som helst og i ditt eget tempo
- Interaktive nettkurs fra et prisvinnende team
- CEU/CPD-akkreditering i Nederland, Belgia, USA og Storbritannia
Øk selvtilliten din til å vurdere og behandle hånden og håndleddet
Hva kundene har å si om dette kurset
- Senne Gabriëls30/12/24A complete understanding of elbow pathologies and management Very broad explanation of al the possible differential diagnosis and nice comprehensive management strategies with a big catalogue of exercises.Barbara14/12/24Really good Like always, perfect support to learn at your own rythm.
clear explanations and evidence based.
Thank you - Mika Tromp06/12/24Nice course! Explained the difference between osteoarthritis and rheumatoid arthritis nicely. Learned a few new things to use in clinical reasoning as well.Anneleen Peeters03/04/24Øvre ekstremitetsfokus - Håndleddet og hånden FLOTT INNHOLD!
Veldig fornøyd med måten kurset presenteres på; delvideoer, tekst og spørrekonkurranser.
Flotte lærere, god oppfriskning på anatomien. - Dominik Meier01/04/24The Upper Limb Focus: Wrist & Hand CLINICALLY RELEVANT AND VERY WELL STRUCTURED COURSE!
This course is clinically relevant and very well structured. The wrist and hand is a very complex topic which has been described in a comprehensive and logical way. I can really recommend it. I like the theory and especially the cases. Thank you!Lieselot Longé29/12/23Øvre ekstremitetsfokus - Den stive skulderen GOEDE CURSUS OM THUIS OP EIGEN TEMPO TE SEKEN!
Dette er de 2 kursene som jeg følger via fysiotutorer og nett som den forrige kursen jeg har funnet veldig mye. Du får denne kursen for ny innsyn i behandling av en voksen. Er worden behandelteknikken (oa mobilisering med bevegelse) vist via videoer. Leuken er også at du kurset på ditt eget tempo hjemme kan følge en avrunding av kurset kan du være stadig for å komme tilbake. Jeg ser ernaar om noen andre kurser av fysiotutorer som kan oppdage og råde det også til en veldig god måte!. - Mieke Versteeg01/12/22Øvre lem Focus - The Albow Inhoudelijk kwalitatief zeer hoogstaand.
Det er en bedre oversettelse til nederlandsk.
Hjelp per post/telefonisk op ieder moment aanwezig/bereikbaar.