Nu 10% korting op een online cursus met de code WINTER10!
Nok
00
:
00
:
00
:
00
Claim je korting
Clinical Pattern Hip FAI 1. juni 2021

Femoroacetabulært impingementsyndrom

Femoroacetabulært impingementsyndrom

Kroppsdiagram

Fai smertediagram
  • Fremre lyskesmerter
  • Smerter rundt trochanter som stråler ned til kneet

Bakgrunnsinformasjon

Pasientprofil

  • For det meste menn i alderen 20-40
  • Atlet: Overveiende i idretter som utsetter individet for høye skjærkrefter eller repeterende end-range fleksjon-rotasjonsbevegelser i hofteleddet (ishockey, fotball, yoga, kampsport, hekk)

Patofysiologi

Fai mekanisme

Det er to morfologiske typer FAI:

  • "Cam" (B): Lårhodet er ikke rundt og kan ikke artikulere ordentlig med acetabulum. Gjentatt støt utsetter brusken for skjærkrefter og forårsaker over tid skade på antero-superior acetabulum labrum.
  • "Tang" (C): En forstørret acetabulær kant forårsaker støt på lårhalsen og påfølgende støt mot labrum. Den opprettede spaken fører til bakre bevegelse av lårbenshodet som forårsaker skade på brusken.
  • "Blandet": En kombinasjon av de to (B&C)

Smertemekanismer
Mekanisk nociseptiv smerte, belastnings- og bevegelsesavhengig, Typisk av/på-mekanisme; lokale, dype, stikkende smerter som muligens stråler ut til kneet.

Støt- og skjærkrefter fører til skade eller degenerasjon av labrum og leddbrusk. Initial betennelse mulig.

Kurs

Tilstanden forblir asymptomatisk hos mange mennesker og morfologi dikterer ikke nødvendigvis patologi. Videre er det ikke kjent hvilke individer med cam- eller pincer-morfologier som vil utvikle symptomatisk FAI. Hos de som behandles for FAI-syndrom har symptomene en tendens til å forbedre seg frem til tilbake til idrett, med kirurgiske resultater som viser forbedringer etter 2, 5 og 10 år . Konservativ behandling har vist lignende suksess og er omtalt i behandlingsdelen. Uten behandling vil symptomene sannsynligvis forverres over tid.

Historie og fysisk undersøkelse

Historie

Lang historie, pasienter har gjennomgått mange diagnostikk/undersøkelser/konsultasjoner og terapier, snikende symptomdebut, det kan ha vært et traume.

  • Lokalt
  • Stikkende smerter stråler noen ganger til kneet
  • Inngripende følelse

Fysisk undersøkelse

Undersøkelse
Ingen abnormiteter, kan vise akutt beskyttende holdning

Aktiv eksamen
Belastet fleksjon-rotasjon er smertefullt (f.eks. knebøy, ta på sokker eller sko i stående stilling) i akutte stadier selv lett fleksjon forårsaker smerte. Gluteus maximus styrke kan være redusert

Funksjonell vurdering
Pasienten kan demonstrere smertefulle bevegelser veldig godt. Ofte sportsspesifikke bevegelser

Spesiell testing

Nevrologisk
negativ

Passiv eksamen
Fysiologiske bevegelser er begrenset, spesielt fleksjon, intern rotasjon og adduksjon av hoften. Hard endefølelse på grunn av beinstøt. Muskellengden på iliopsoas og quadriceps/rectus femoris kan bli forkortet

Differensialdiagnose

For unge mennesker:

  1. Adduktorbelastning
  2. Bursitt
  3. Ligamentforstuing
  4. Lyskebrokk
  5. Lumbale IVD-problemer

Generelt gjeldende:

  1. Leddgikt
  2. SIJ-dysfunksjon
  3. Felles osteofytter
  4. Lårhalsbrudd
  5. Lårhodenekrose

Behandling

Strategi

Unge pasienter (vanligvis idrettsutøvere) blir ofte kirurgisk behandlet. Ellers start med konservativ ledelse. Kirurgisk behandling kun hvis konservativ tilnærming viser ingen forbedring

Intervensjoner

Konservativ: Laster i smertefri sone. Ro på irritasjon, unngå bevegelser i enden, styrk lokale muskler med fokus på hofteekstensorer, strekking av ventral muskelgruppe (iliopsoas, rectus femoris), NSAIDs i tidlig fase, intraartikulære kortikosteroidinjeksjoner

Kirurgisk: Labrumrekonstruksjon, barbering av acetabulum, modellering av lårhals

PHYSIOTUTORS APP

Last ned den nye Physiotutors-appen

Er du klar for en læringsrevolusjon?

Opplev Physiotutors-innholdet du elsker i vår nye app.

LAST NÅ
Utvalgt bilde for appbanner

Referanser

  1. Leunig, M. og R. Ganz, [Femoroacetabulær impingement. En vanlig årsak til hofteplager som fører til artrose]. Unfallchirurg, 2005. 108(1): s. 9-10, 12-7.
  2. Horisberger, M., et al., [Femoroacetabulær impingement av hoften i sport - en gjennomgang for idrettsleger]. Sportverletz Sportschaden, 2010. 24(3): s. 133-9.
  3. Philippon, M.J., et al., Klinisk presentasjon av femoroacetabulær impingement. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc, 2007. 15(8): s. 1041-7.
  4. Kusma, M., et al., [Femoroacetabulær impingement. Klinisk og radiologisk diagnostikk]. Orthopade, 2009. 38(5): s. 402-11.
  5. J. Schwarz, "Hier kann Mobilization Schaden"-redaktør. 2010, Georg Thieme Verlag KG: Physiopraxis Die Fachzeitschrift fur Physiotherapy. s. 34-36.
  6. Leibold, M.R., P.A. Huijbregts og R. Jensen, Samtidig kriterierelatert validitet av fysiske undersøkelsestester for hoftelabrale lesjoner: en systematisk oversikt. J Man Manip Ther, 2008. 16(2): s. E24-41.
  7. Leunig, M., et al., [Femoroacetabulær impingement: trigger for utvikling av coxarthrosis]. Orthopade, 2006. 35(1): s. 77-84.
  8. Bahringer, K. FAI Das femoroacetabular Impingement
Last ned vår GRATIS app