Ofte over innsetting (senens midtparti 2-6 cm)

Direkte feste/benet knutepunkt

Pasientprofil

• Utbredt i alle grupper
• Stort sett løpende befolkning

Patofysiologi

I følge en studie av Soslowsky et al. (2002) fører en kombinasjon av strekkbelastning og ytre kompresjon til den største skaden i sener. Intens belastning av sener resulterer i netto kollagennedbrytning i opptil 36 timer (Magnussen et al. 2010). Denne intense belastningen inkluderer aktiviteter med høy og rask belastning. Ikke nok hvile kan føre til irreversible degenerative endringer i senen.
En patologisk sene har mer god struktur enn en normal sene (Docking &Cook al. 2015). Dette betyr at vi kan belaste disse senene fordi vi har masse godt vev. Eventuelle terapier for senepatologi er ikke nødvendig, fordi vi ikke kan endre strukturen til den patologiske delen uansett. Av denne grunn kom Docking og kolleger opp med sitatet "Behandle smultringen, ikke hullet" - med andre ord fokus på den sunne strukturen og ikke den patologiske delen

Kurs

Intermitterende smerte, avhengig av belastning; Smerter kan spontant reduseres under aktivitet og øke etter; stivhet i senen etter langvarig immobilisering (f.eks. sittende).
Positive resultater etter et lasteprogram kan forventes etter rundt 3 måneder, selv om rehabilitering kan vare >1 år i kroniske tilfeller.

Historie

• Svært lokalisert smerte (pasienten kan indikere smerteregion med 1-2 fingre)
• Kjennetegn: Morgenstivhet
• Undersøkelse: Muskelsvinn av leggene
• Begynnelse relatert til endringer i treningsbelastning (spesielt aktiviteter med høy og rask belastning)
• Smerte maksimalt 24 timer etter SSC-aktiviteter
• Proporsjonal smerte/belastningsforhold

Fysisk undersøkelse

Inspeksjon/Palpasjon

• Muligens synlig fortykkelse av senen eller senegrensesnittet;
• Muskelsvinn av den berørte leggen
• Smerter ved palpering av senen (Middel: 2–3 cm over calcaneal innsetting, ved innsettingen: Ben-senekryss)
• PROM: Overdreven så vel som redusert dorsalfleksjonsområde kan være en medvirkende risikofaktor

Aktiv eksamen

• Proporsjonalt smerte/belastningsforhold: for eksempel legghever < Enkeltbens legghever med fart < hopper < hopper på ett ben
• Kalvstyrke/utholdenhet med maksimal enkeltbens kalvehevingstest
• Hopping: Vurder smerte og kvalitet (jo mindre bakkekontakt, jo bedre) og feil (knebøyning, hælklap)

Spesiell testing 

Differensialdiagnose

• akillesseneruptur: Thomson test
• Paratenonitt: Crepitus, overdreven hevelse, smerte under enhver bevegelse (selv ubelastet), knuten beveger seg ikke under buetesten
• Sural nerve nevropati: Diffus lateral akilles- eller hælsmerter, brennende kvalitet, parestesier, utstråling i sidesiden av foten, positiv Straight Leg Raise Test med ankel i dorsalfleksjon og inversjon
• Bakre støt: Smerteprovokasjon med maksimal passiv plantarfleksjon
• Plantaris tendinopati: Medial smerte, MR-bekreftelse nødvendig
• Tilbehør/lav soleus: Kompartmentsymptomer som syndromer (f.eks. smerter ved løping som legger seg direkte ved stopp), MR-bekreftelse nødvendig

1) Smertereduksjon

• Reduser/unngå SSC-aktiviteter som fører til smerte > 24 timer etter aktivitet
• Unngå å strekke eller gni den irriterte senen
• Unngå flate sko eller ikke bruke sko for innsetting av akilles tendinopati
• Vurder ibuprofen i en begrenset periode
• Prøv isometrisk kalvheving 4x 45 sekunder med 2 minutters hvile mellom settene og minst 70 % av maksimal frivillig sammentrekning
• Vurder hælkiler for innsetting av akilles tendinopati

2) Sakte og tung motstandstrening

• Ingen bevis på overlegenhet av isometrisk, konsentrisk eller eksentrisk trening
• Hyppighet: 2-3 ganger i uken
• Rep-område: 6-15 repetisjoner
• Smerte: Tolererbar smerte tillatt hvis den legger seg etter 24 timer
• tråkkfrekvens: 3-0-3 (bruk metronom om nødvendig)

3) SSC trening / Energilagring og frigjøringsøvelser

• Entry-level: Smerte <3/10 NRS, 20DL humle irriterer ikke ( Sancho et al. 2020 )

1. Barry, N.N. og J.L. McGuire, Overbrukssyndromer hos voksne idrettsutøvere. Rheum Dis Clin North Am, 1996. 22(3): s. 515-30.
2. Carcia, C.R., et al., Achilles-smerter, stivhet og muskelkraftunderskudd: Akilles senebetennelse. J Orthop Sports Phys Ther, 2010. 40(9): s. A1-26.
3. Rosso, C., Evidenzbasierte Therapie der Achillessehnen-Tendinopathie und -Ruptur, P. Vavken, Redaktør. 2012, SportOrthoTrauma. s. 250-257.
4. Böhni, U., Seiten aus dem Handbuch Manuelle Medizin. S.12-15, Theorie des Reizsummenprinzip am WDR-Neuron (Ikeda 2003, Sandkühler 2003). 28.10.2011, Thieme Verlag.
5. Alfredson, H. og R. Lorentzon, Chronic Achilles tendinosis: anbefalinger for behandling og forebygging. Sports Med, 2000. 29(2): s. 135-46.
6. Kvist, M., akillesseneskader hos idrettsutøvere. Sports Med, 1994. 18(3): s. 173-201.
7. Alfredson, H., et al., Eksentrisk leggmuskeltrening med tung belastning for behandling av kronisk akilles tendinose. Am J Sports Med, 1998. 26(3): s. 360-6.
8. van der Plas, A., et al., En 5-årig oppfølgingsstudie av Alfredsons treningsprogram for hældråpe ved kronisk midtre del av Achilles tendinopati. Br J Sports Med, 2012. 46(3): s. 214-8.