Dette blogginnlegget er i stor grad hentet fra podcast-intervjuet vårt med Tom Goom og supplert med vitenskapelig bevis. Det er på ingen måte en fullstendig oversikt over den vitenskapelige litteraturen om MTSS, men har som mål å gi viktig informasjon til leseren. Kos deg med å lese!
Medialt tibialt stresssyndrom (MTSS), ofte kjent som leggbetennelse, er en utbredt overbelastningsskade som først og fremst rammer idrettsutøvere som er involvert i løping og idretter med høy effekt. MTSS oppstår når beinet og det omkringliggende bløtvevet utsettes for gjentatt stress. Selv om det er en velkjent tilstand blant løpere, påvirker MTSS også idrettsutøvere i idretter som fotball, basketball og volleyball. Å forstå årsakene, patofysiologien, risikofaktorene og de beste strategiene for behandling og utvinning er avgjørende for å håndtere MTSS effektivt. Dette blogginnlegget tilbyr en dyptgående utforskning av MTSS, med fokus på innsikt delt i en nylig podcast med Tom Goom, en ledende fysioterapeut i faget.
Hva er MTSS?
MTSS refererer til smerte langs den mediale grensen av tibia, vanligvis assosiert med gjentatt stress på beinet. Det er ofte sett hos idrettsutøvere som utfører aktiviteter med høy effekt som løping, spesielt de som plutselig øker intensiteten eller varigheten av treningen. Smerten viser seg vanligvis som en kjedelig smerte, som kan forsterkes under eller etter løping eller andre vektbærende øvelser med høy effekt.
Vanlige symptomer på MTSS:
- Smerter langs medial kant av tibia : Denne smerten føles vanligvis over en bredere lengde av den distale tredjedelen av den mediale kant av tibia, typisk provosert av palpasjon langs minst 5 påfølgende centimeter.
- Smerter ved aktivitet : Ubehaget øker vanligvis ved fysisk aktivitet, spesielt under løping eller etter lange perioder med trening som involverer underekstremiteten.
- Hevelse : I motsetning til noen andre skader, fører MTSS sjelden til hevelse, men de alvorlig irriterte tilfellene presenterer hevelse på det distale underbenet.
- Smerte reduseres med hvile : Smertene avtar eller forsvinner ofte etter en hvileperiode, for så å komme tilbake når aktiviteten gjenopptas.
Mens MTSS deler noen egenskaper med andre tilstander som stressfrakturer, er det vanligvis mindre lokalisert og involverer et mer diffust smertemønster. Stressfrakturer er derimot mer fokusert på et enkelt punkt i beinet og krever mer intensiv behandling.
Årsaker og patofysiologi til MTSS
Den primære årsaken til MTSS er gjentatt stress og overbelastning på tibia og dets omkringliggende vev, spesielt når beinet ikke er i stand til å takle de kumulative kreftene. Denne kontinuerlige belastningen kan føre til betennelse i periosteum (bindevevet som omgir beinet) og kan til slutt føre til benmargsødem og til og med stressfraktur.
Patofysiologi:
Muskeltretthet : Når musklene i hoften og beinet blir trette, er de mindre i stand til å absorbere støt og stabilisere underbenet. Dette øker belastningen på beinet, og bidrar til utviklingen av MTSS.
Overforbruk og mikrotraume : Den gjentatte påvirkningen fra aktiviteter som løping forårsaker små, repeterende mikroskader. Over tid vil disse mikroskadene på beinvevet ikke leges tilstrekkelig og akkumuleres, noe som fører til betennelse og smerte.
Beinremodellering : Tibia gjennomgår en naturlig prosess med ombygging for å takle disse stresskreftene. Men hvis volumet og intensiteten på trening overstiger kroppens evne til å tilpasse seg, kan det resultere i betennelse, periosteal irritasjon og potensielt benmargsødem eller stressbrudd.
Risikofaktorer for MTSS
Flere faktorer øker sannsynligheten for å utvikle MTSS. Disse inkluderer både indre faktorer og ytre faktorer. Nøkkelfaktorer som har vist seg å være signifikant assosiert med MTSS er: kvinnelig kjønn, tidligere historie med MTSS, færre års løperfaring, nylig bruk av ortotiske midler, økt kroppsmasseindeks, økt navikulært fall og økt bevegelsesutslag i hoftene. menn ( Newman et al., 2013 ).
Ytterligere faktorer som har vært assosiert med forekomsten av MTSS fra klinisk erfaring er:
1. Treningsbelastning:
En viktig risikofaktor for MTSS er en økning i treningsbelastning, spesielt plutselige topper i intensitet eller kjørelengde. Rask økning av løpevolumet eller treningsintensiteten uten å gi kroppen nok tid til å tilpasse seg, kan belaste tibia for mye og føre til utvikling av MTSS.
2. Fottøy:
Plutselig bytte til en sko som gir mindre støtte, eller feil fottøy kan i betydelig grad bidra til utviklingen av MTSS.
3. Muskelubalanse og svakhet:
Svakhet eller ubalanse i underbenet og kjernemuskulaturen, spesielt leggene, kan føre til dårlig støtdemping, og legge mer belastning på tibia. Hvis musklene rundt tibia ikke er sterke nok til å bære belastningen, kan beinet ta støyten av støtet.
Styrkeøvelser, spesielt de som er rettet mot leggmusklene, spiller en avgjørende rolle i å forebygge og håndtere MTSS. Å bygge styrke i leggene, hamstrings, quads og setemuskler bidrar til å støtte tibia og reduserer sannsynligheten for skade.
REHAB AV MTSS I NYBYRIGE LØPERE
Se denne gratis mesterklassen med løperehabiliteringsekspert Benoy Mathew eksklusivt på Physiotutors-appen
Behandling av MTSS
1. Hvile- og lasthåndtering:
Det første trinnet i behandling av MTSS er å redusere eller endre treningsintensiteten . Dette kan bety å redusere kjørelengden eller bytte til aktiviteter med lav effekt som sykling eller svømming for å opprettholde kardiovaskulær kondisjon uten å forverre leggsmertene. Fullstendig hvile er ofte ikke nødvendig, men det er viktig å redusere aktivitet med høy effekt.
For eksempel bør en gradvis tilbakevending til løping brukes etter en kort avlastningsperiode, med vekt på å starte med langsomme, korte løpeturer og gradvis øke avstanden og intensiteten basert på individets smertetoleranse.
2. Styrkende øvelser:
Å styrke musklene rundt leggen og underbenet er avgjørende for restitusjon og for å forhindre tilbakefall. Spesifikke øvelser bør målrettes mot leggene, quadriceps, hamstrings, setemuskler og kjernen. Styrking av disse muskelgruppene forbedrer deres evne til å absorbere støt og forbedre stabiliteten under kraftige aktiviteter, mens styrking av dem induserer fordelaktige bentilpasninger.
3. Plyometrisk og sportsspesifikk trening:
Etter hvert som individet utvikler seg i restitusjonen, kan sportsspesifikke kondisjonerings- og plyometriske øvelser inkorporeres for å simulere kravene til sporten deres. For eksempel kan en volleyballspiller trenge øvelser som gjenskaper de eksplosive bevegelsene til hopping, mens en løper vil ha nytte av øvelser som fokuserer på å forbedre løpemekanikken. På dette stadiet er det nødvendig å overvåke smerte og symptomer nøye for å unngå å forverre skaden.
4. Gradvis tilbake til aktivitet:
En av de mest kritiske aspektene ved restitusjon er en gradvis tilbakevending til løping eller sportsspesifikke aktiviteter . En strukturert retur-til-spill-plan er avgjørende for å minimere risikoen for ny skade.
Tilbake til sport kan for eksempel begynne med smertefri gange, etterfulgt av jogging i sakte tempo. Det er viktig å overvåke symptomene og redusere volumet eller intensiteten hvis det oppstår en oppblussing. En retur til full trening bør bare skje når utøveren kan utføre aktiviteten smertefritt.
5. Tilleggsbehandlinger for MTSS
Mens konservative behandlingsmetoder som hvile, styrking og belastningshåndtering ofte er tilstrekkelig, brukes noen ganger tilleggsbehandlinger som is, sjokkbølgebehandling og antiinflammatoriske medisiner. Disse bør imidlertid sees på som supplerende, snarere enn primære, behandlingsalternativer.
- Is og NSAIDs : Mens is og antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) kan bidra til å redusere smerte og betennelse, adresserer de ikke årsaken til MTSS, som er overforbruk. I tillegg tyder noen bevis på at NSAIDs kan hemme beinheling, noe som gjør dem mindre ideelle å bruke ved beinbelastningsskader.
- Sjokkbølgeterapi : Selv om noen bevis støtter bruken av sjokkbølgeterapi for behandling av beinbelastningsskader, er det ikke en førstelinjebehandling for MTSS. Det kan vurderes i vedvarende tilfeller der konservative tiltak ikke har fungert.
Forhindrer MTSS
Når en idrettsutøver har kommet seg etter MTSS, er det viktig å implementere strategier for å forhindre gjentakelse . Disse inkluderer:
- Gradvis treningsprogresjon : Unngå plutselige økninger i intensitet eller kjørelengde. Inkrementelle endringer lar kroppen tilpasse seg og reduserer risikoen for ny skade.
- Styrketrening : Fortsett styrkeøvelser for underbenet, quads, hamstring, setemuskler og kjernemuskulatur for å opprettholde passende benjustering, stabilitet og stimulere beintilpasning til løping.
- Riktig fottøy : Sørg for at skoene er riktig montert og gir tilstrekkelig støtte.
- Cross-trening : Vurder å inkludere aktiviteter med lav effekt for å redusere den totale belastningen på tibia, spesielt i de tidlige fasene av tilbakevending til sport.
Referanser
